Byplan

Nå skal Oslo få ny gatenormal

Med den nye gatenormalen som nå er på høring, prioriterer Oslo byliv, universell utforming og klima. Men hva i all verden er en «gatenormal»?

– Den nye gatenormalen viser en helt ny måte å tenke og planlegge transportårer i Oslo. Nå sier vi at vi kun skal ha gater i indre by i Oslo, ikke veier. Mens veier har hovedfokus på biler, hastighet og transport, er byens gater mye mer sammensatt. Også gatene er først og fremst transportårer, men har en annen prioritering av transportmidlene. Først kommer fotgjengere og sykkel, deretter kollektivtransport og nyttetransport, og til slutt bilen. Men i en gate er det også mye annet som hører hjemme: byliv, mennesker, varehandel og -levering, uteservering, benker, sykler, barnevogner, gåstoler og universell utforming. Gatene er et sted man oppholder seg, forflytter seg og møtes, i tillegg skal vi ha et mye større fokus på klima, forklarer Almudena Diaz Camacho, samferdselsplanlegger i Bymiljøetaten og prosjektleder for den nye gatenormalen som nå er på høring frem til 7. juni.

Operagata
Gatenormalen vil være et av de viktigste planleggingsverktøyene for byen, og stiller en rekke krav og anbefalte standarder. Dette kan for eksempel gjelde bredde på fortau og sykkelveier og avstand mellom fotgjengere og trafikk.
Foto: Tom Kolstad

Bygatene trengte eget styringsdokument

Normer og krav til utforming av veier og gater i byen er til nå blitt ivaretatt av Statens vegvesens norm for vegplanlegging, den såkalte Håndbok N100. Men denne fokuserer mest på veier. Et slikt fokus på biltrafikk og langtransport passer ikke for Oslo, som skal være en grønn by med fokus på mennesker, byliv og miljø. Gatene er den grunnleggende infrastrukturen som skal gjøre byen til by, og ikke en landevei. Samtidig har Oslo andre behov enn små kommuner.

– Vi har arbeidet frem et nytt og mer bymessig begrep og en norm som er bedre tilpasset byens behov. Mange betegnelser er brukt om hverandre på standarder for gater og byrom, gatenormalen gir et felles begrep som det blir enklere for alle å forholde seg til, forklarer Brede Fagerheim Gilhuus fra Bymiljøetaten. Camacho og han har samarbeidet med en rekke andre etater om utviklingen av dokumentet, både Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Redningsetatene, Byantikvaren, Klimaetaten, Sporveien og Ruter har bidratt på sine spesifikke områder. Arbeidet startet som en liten revisjon av relevante deler av vegvesenets håndbok med særlig fokus på overvannshåndtering, men snart viste det seg å være et så stort og omfattende tema at det trengte en full revisjon og et helt eget styringsdokument.

– Gatenormalen vil være et av de viktigste planleggingsverktøyene for byen, og skal være både et oppslagsverk og en veileder som legger føringer for byplanleggere og utbyggere. Den stiller en rekke krav og anbefalte standarder som bredde på fortau og sykkelveier, avstand mellom fotgjengere og trafikk, plass til næringsvirksomhet, varelevering og uteservering, fordeling av ulike funksjoner i ulike gater, infrastruktur under bakken, universell utforming og aldersvennlig møblering. For å nevne noe, forklarer Camacho. Kommunen er også åpen for å prøve ut nye løsninger, for eksempel håndtering av overvann.

Les mer om den nye gatenormalen og si din mening her.
– Det regner mer enn før og vi trenger mer robuste løsninger for overvann, sier Almudena Diaz Camacho.
Foto:

Klimaendringer gir mer overvann

– Klimautfordringene krever stadig mer av oss, og vi har allerede sett hvordan vi trenger løsninger som bedre tar av for det kraftige styrtregnet som kommer oftere og oftere. Det regner mer enn før og vi trenger mer robuste løsninger. Åpning av bekker som Hovinbekken langs Gladengveien på Ensjø er en måte å gjøre det på, andre løsninger er flere grønne flater med vegetasjon og torv som suger opp overskuddsvannet, sier Almudena Diaz Camacho.

  • inneholder krav og forslag til løsninger for håndtering av overvann, kabler og ledninger, møblering og gatebelysning, grøntanlegg og trær
  • er innarbeidet med nye klimamål i tråd med visjonen om Nullutslippsbyen, en by tilnærmet uten klimagassutslipp og helsefarlig luftforurensning
  • viser til flere forslag til løsninger for gående, syklende og kollektivtrafikk
  • forsterker kravet til at utbyggere må sikre at alle nødvendige funksjoner for drift av bygg og eiendom må løses på egen grunn og ikke på offentlig gategrunn
  • innarbeidet med løsninger som sikrer universell utforming

Her kan du se den nye gatenormalen

Langs Thorvald Meyers gate ved Olaf Ryes Plass kommer det i disse dager på plass en vanngrøft, også kalt en «vadi», som leder overvann over i et grønt infiltrasjonsanlegg som absorberer vannet. Dette er en blågrønn løsning vi trolig vil se mer av over hele byen etter hvert. Samtidig understreker Camacho at utbyggere fremover må sørge for plass til både håndtering av overvann og varelevering og andre nødvendige tjenester på egen grunn. Det er ikke lenger fritt frem for å bruke offentlige gater til dette. Gammel bebyggelse får selvsagt beholde sine løsninger, og de gamle takrennene som sender vann rett ut i gaten får bli, men i fremtiden må utbyggerne finne andre løsninger.

Thorvald Meyers gate
Langs Thorvald Meyers kommer det en «vadi», en vanngrøft som leder overvann over i et grønt infiltrasjonsanlegg som absorberer vannet.
Foto: Ellen Stokland

Krav til universell utforming

Parallelt med vadien ligger en trikkeholdeplass som nylig er tilpasset nye krav til universell utforming, også dette et viktig tema i gatenormalen.

– Holdeplassen er blitt lengre og høyere, slik at man kan trille rett inn på trikken med rullestol og barnevogner. Linjer nedfelt i bakken leder frem til inngangsdøren, og et kulemønster ved kanten av holdeplassen advarer mot stor høydeforskjell. Langs husveggene er det lagt materiell med annet mønster bakken slik at svaksynte og blinde kan orientere seg bedre, forklarer Camacho, og understreker at universell utforming er gjennomgående i gatenormalen.

Et annet viktig tema er gatenes trafikale kompleksitet og bykvaliteter. Byens gater skal gi plass til utrolig mye forskjellig, og ikke alt kan gis like mye plass over alt. Noen steder er hovedfokus trafikk, og det må være større fokus på trafikksikkerhet som brede fortau, sykkelveier og god avstand mellom kjøretøy og myke trafikanter. Andre steder er det gaten som oppholdssted og møteplass for mennesker med vareutsalg, restauranter og byliv som prioriteres. På Grünerløkka er dette blant annet løst ved at kollektivtransport er lagt til Thorvald Meyers gate, mens Markveien er hovedtrasé for sykkel. Begge gater har i tillegg en rekke butikker, serveringssteder og andre tjenesteytende funksjoner, og god plass til syklende og gående.


Universell utforming er gjennomgående i gatenormalen.

Almudena Diaz Camacho, prosjektleder for den nye gatenormalen.

– I gatenormalen brukes slike ulike kvaliteter og funksjoner til å plassere gatene i totalt ni ulike kategorier basert på om de har lav, høy eller middels trafikal kompleksitet og tilsvarende bykvalitet. Disse kategoriene beskriver hvordan gatene er i dag, men legger også føringer på hvordan de bør videreutvikles, forklarer Brede Fagerheim Gilhuus, og påpeker at infrastrukturen under gatene er minst like viktig som det vi ser på oversiden.

Thorvald Meyers gate
Holdeplasser er blitt lengre og høyere, slik at man kan trille rett inn på trikken med rullestol og barnevogner.
Foto: Ellen Stokland

Verktøykasse og sjekklister

Vann og avløp, strømkabler og fiberkabler og andre ledninger går under offentlig grunn og skal ha gode vilkår. I tillegg må trær og annen vegetasjon ha gode vekstvilkår, og det krever god plass både over og under bakken.

– Det er utrolig mange hensyn som skal tas når en gate skal utvikles, og det vil hele tiden være kompromisser. Vi kan ikke stille de samme kravene over alt, i indre by er det ikke plass til brede fortau, brede sykkelveier og kollektivfelt, og rød asfalt passer ikke over alt. Men i områder som Hovinbyen begynner vi med helt blanke ark og kan ta i bruk nye standarder, sier Almudena Diaz Camacho, samferdselsplanlegger i Bymiljøetaten og prosjektleder for den nye gatenormalen.

Kommunens visjon er at Oslo skal bli “en grønnere, varmere og mer skapende by med plass for alle”, da må byen utvikles på en måte som reduserer bilavhengighet, sikrer kollektivtilbudet og gjør det tryggere og enklere å ferdes for myke trafikanter. Den nye gatenormalen skal bidra til dette, og Almudena Diaz Camacho og Brede Fagerheim Gilhuus håper den vil oppleves som en brukervennlig verktøykasse og sjekkliste for planleggere som skal i gang med nye prosjekter. Høringsfristen går ut 7. juni 2020.

Schous Plass

Trikk og fotgjengere prioriteres i Thorvald Meyers gate

Trikken og fotgjengerne blir vinnerne når «nye» Thorvald Meyers gate står ferdig mot slutten av 2019.

Elipseplassen Gladengveien

Vil gjøre byen mer bymessig

Hva har Kristiania torv, Torggata og Lilleborg torg til felles? Svar: De er alle eksempler på god bymessig utforming.

Figur 6 Illustrasjonsbilde av Deichmanns gate med blågrønne løsninger

Kampen mot flomvannet: Alle må delta

Vi må alle ha vann, men ikke for mye og for raskt. En ny handlingsplan for håndtering av overvann maner både kommunen og innbyggerne til innsats.


Publisert: 30. April 2020

Les også disse sakene