Ny gåstrategi for Oslo: En vei til bedre helse, trivsel og trafikksikkerhet

Flere mennesker skal gå mer. Flere av befolkningens totale reiser skal gjøres til fots, og alle befolkningsgrupper skal gå mer i hverdagen. Alle grupper skal oppleve at det legges til rette for at de skal kunne gå i Oslo.

For å nå målet har kommunen fire overordnede strategiske grep. Disse grepene innebærer å gjøre det enklere, tryggere og mer attraktivt å gå og vil bidra til å redusere biltrafikken.

Strategiske grep

1. En gangvennlig bystruktur

For at flere skal gå mer, er det viktig at det oppleves som enkelt og praktisk å gå. Dette handler blant annet om at det er kort og enkelt å ta seg frem til daglige gjøremål og holdeplasser til fots. En tett bystruktur med nettverk av muligheter til å gå på kryss og tvers, kan bidra til dette. Å sikre gode og raske gangforbindelser når man planlegger og bygger nytt, samt å åpne opp snarveier i eksisterende bebyggelse, er tiltak som støtter opp under en gangvennlig bystruktur. Tilrettelegging med ledelinjer, plass til barnevogn, rullator eller rullestol er også sentrale aspekter for at alle befolkningsgrupper skal kunne gå mer. Viktige satsningsområder er kommuneplanens vektlegging av fortetting og hverdagsbyen, med mål om å tilrettelegge for nabolag som ivaretar innbyggernes daglige behov. Dette er spesielt viktig for at gange skal kunne konkurrere med bilen i ytre by. Attraktive gangreiser til og fra kollektivtransport er også viktig for å få flere til å velge kollektivt (dør-til-dør-prinsippet). Det er også sentralt med mer kunnskap og fokus på tilrettelegging for gående og universell utforming i arealplanleggingen.

2. Trygge omgivelser

Omgivelser som oppleves som sikre og trygge, er viktig for å fremme gange. Dette handler om både trafikksikkerhet og opplevd sosial trygghet. Sikker tilrettelegging kan også redusere ulykkesrisiko og støtter dermed opp under nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken. Norge har flere årstider, og vinteren byr på særskilte utfordringer som kan gjøre det utrygt for gående. Det kan også oppleves som utrygt å ferdes som gående i blandet trafikk, da man kan møte trafikantgrupper som holder en annen fart, inkludert sykler og elsparkesykler. I tillegg kan fysiske hindringer på fortau, som for eksempel feilparkerte elsykler, reklameskilt og annet være til hinder for fremkommeligheten for gående, spesielt for personer med funksjonsned- settelser. Tiltak som bidrar til å gjøre det tryggere å ferdes som gående, inkluderer små og store trafikksikkerhetstiltak, fartsreduksjonstiltak, drift og vedlikehold av fotgjengerarealer gjennom hele året og spesielt på vinterstid, atskilte løsninger for gående og syklende, belysning, krav til utforming av fortau, gateopprusting, universell utforming og skilting til målpunkter og hvilesteder.

3. Attraktive omgivelser

Gangvennlighet kan styrkes når omgivelsene er attraktive og har god kvalitet. Gode omgivelser som tilbyr variasjon, gir rom for både rekreasjon, opphold og målrettede reiser. Attraktivitet i omgivelsene tilpasset menneskelig skala kan gjøre at det oppleves som mer spennende å gå, og det kan påvirke opplevelsen av reisens avstand og tid. Tiltak som bidrar til å skape attraktive omgivelser som kan fremme gange, inkluderer blågrønne strukturer, møteplasser og andre rom for opphold, bymøbler, kunst og aktive fasader.

4. Redusere biltrafikk

Oslo kommune har et mål om at biltrafikken skal reduseres med en tredjedel innen 2030. For å nå dette målet må det tilrettelegges for at flere velger å gå fremfor å ta bilen. En reduksjon i biltrafikken vil også i seg selv kunne bidra til å fremme gange. Reduksjon i biltrafikken vil blant annet muliggjøre en omdisponering av areal fra bil til gående og til grønt og økt byliv, noe som både bidrar til en mer gangvennlig bystruktur og mer attraktive omgivelser. Færre biler vil også kunne bidra til tryggere omgivelser, økt trafikksikkerheten, redusert risiko for ulykker og sikre fremkommelighet for de som er helt avhengig av bil, som de med HC-kort og en del varelevering.

Derfor vil byrådet

• Ivareta god og trafikksikker fremkommelighet for gående, syklende og kollektiv- transport, i angitt prioritert rekkefølge. Ved drift og vedlikehold, og utforming av gater, veier og byrom skal disse transportformene prioriteres fremfor annen motorisert transport, i tråd med det omvendte mobilitetshierarkiet.
• Sikre at gatenormalens krav til tilrettelegging for gående, samt universell utforming, følges opp i planlegging og prosjektering av offentlige gater, veier og byrom.
• Videreføre arbeidet med å fortette rundt knutepunkter på en måte som inviterer til gåing og opphold.
• Legge mer vekt på gangvennlighet i ytre by, herunder styrke sammenhengende gangforbindelser og koblinger til kollektivtransport.
• Planlegge for flere bilfrie gater og byrom over hele byen.
• Bidra til god veivisning og merking av eksisterende ruter for gående. Veivisning til knutepunkter og holdeplasser for kollektivtransport er særlig viktig, og veivisningsskilt skal så langt som mulig være universelt utformet.
• Arbeide for etablering av intuitive gangakser med gode siktlinjer i transformasjons- områder.
• Etablere og skilte nye snarveier i eksisterende bebyggelse.
• Arbeide for gode og raske gangforbindelser i byplanleggingen. Fremme en bystruktur med et tett nettverk av gangforbindelser.
• Arbeide for god informasjon og tilrettelegging for gående ved anleggsarbeid på og ved vei, herunder stille krav til skilting og tilrettelegging ved anleggsarbeid og ved godkjenning av arbeidsvarslingsplaner.
• Prioritere trafikksikkerhetstiltak for gående og jobbe for å redusere antallet ulykker blant gående, inkludert eneulykker / fallulykker.
• Fortsette arbeidet med trafikksikkerhet, med fartsreduksjon med skilting og fysiske tiltak og redusert kapasitet for biltrafikk.
• Arbeide opp mot staten for et mer gangvennlig lovverk og virkemidler som inkluderer nye standarder for fartsgrenser, automatisk trafikkontroll (ATK), mer fleksible skilttyper og muligheter for variert oppmerking.
• Styrke kommunikasjon for å bedre samspillet mellom gående og andre trafikanter, med mer vekt på kommunikasjon som fremmer gange som mobilitetsform og holdningsskapende arbeid som øker forståelsen for gående og deres behov.
• Legge til rette for at flere barn og unge skal gå til skole og fritidsaktiviteter, blant annet gjennom å etablere hjertesoner rundt skolene og innføre strengere regulering av bilkjøring, parkering og stans nær skolene.
• I den videre byutviklingen fortsette arbeidet med å sikre tilstrekkelig bredde på fortau for å gi plass til gående.
• Fortsette arbeidet med å bedre belysning av fortau, gangveier og gangfelt, i henhold til krav om universell utforming.
• Fortsette å oppgradere eksisterende infrastruktur for gående.
• Søke å etablere flere sitte- og liggebenker og hvilemuligheter som kan gi økt rekkevidde for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Disse skal plasseres på en slik måte at de ikke er til hinder for gåendes fremkommelighet.
• Fortsette å drifte og vedlikeholde infrastruktur for gående, spesielt på vinterstid.
• Vurdere vinterdrift av elementer, som for eksempel benker, som en del av den helhetlige vinterdriften for å legge til rette for god fremkommelighet for gående.
• Styrke kunnskapen om kvaliteten på dagens gangnett og rutevalg i gangnettet som grunnlag for prioritering av strekninger for oppgradering og drift.
• Styrke kommunikasjon, samarbeid og samskaping innad og mellom kommunens etater for å sikre at gåendes interesser blir ivaretatt.
• Øke kunnskap og fokus på tilrettelegging for gående i arealplanleggingen.
• Styrke innbyggerinvolvering i forbindelse med tilretteleggingstiltak for gående, for eksempel ved bruk av barnetråkk og seniortråkk.
• Jobbe for at gående opplever trafikal og sosial trygghet i byrom og parker.
• Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for gode ledelinjesystemer og utarbeide en veileder for ledelinjer.
• Fortsette å etablere og drifte offentlige toaletter og drikkefontener som sikrer at flere kan bevege seg ute over lengre tid.
• Fortsette å etablere og drifte turveier, inkludert vinterdrift.
• Følge opp at kravene til fremkommelighet for gående ivaretas ved utleie av fortausareal og plassering av skilt, både ved søknadsbehandling og kontroll.
• Fortsette utbygging av sykkelveinettet og bygge adskilte løsninger for gående og syklene for å redusere fortaussykling.
• Undersøke tilfredshet blant gående over tid gjennom en holdningsundersøkelse.