ByplanOslo

Opprydding på Stubberud

Stubberud er et industri- og næringsområde i Groruddalen. En områderegulering skal sørge for at Stubberud blir til nytte og glede for hele Oslo.

«Pent» er vel ikke det først ordet man tenker på når man tar Stubberud i nærmere øyesyn. Hvor det er? Mellom E6 og Strømsveien, på østsiden av Alnasenteret og vest for den sterkt trafikkerte Tvetenveien. Midt i panoramautsikten fra høyblokkene på Trosterud.

Hva det er? Et tradisjonelt jordbruksområde med noen gårdstun liggende på en høyde ved en dyp ravine frem til slutten av 1940-tallet. En gedigen søppelfylling med haugevis av avfall i ravinen i perioden 1947-1963. Et forurenset, støyende og rotete industri- og næringsområde med provisoriske anlegg siden 1970-tallet. I dag et lite tiltalende område preget av ineffektiv arealbruk og miljøutfordringer, uegnet for gående og syklende.

– Stubberud trenger å utbedres, både hva estetikk, miljø, tilgjengelighet og arealutnyttelse angår. Oslo kommune eier 2/3 av arealet, og vi er i dialog med private grunneiere, næringsvirksomhet, bydelen, staten og andre instanser om ønsker for utviklingen av stedet. Nå håper vi flere naboer og andre interesserte deler sine synspunkter og forslag med oss innen høringsfristen, sier Marte Slåstad, prosjektleder for områdereguleringen av Stubberud i Plan- og bygningsetaten (PBE).

Stubberud
De håper at naboer og andre interesserte kommer med innspill. Fra venstre: Marte Slåstad, Pavel Sagen, Stig Eide og Steinar Sidselrud.
Foto: Harald Skeie

Uegnet for gående

ByplanOslo har tatt turen til Stubberud hvor vi møter prosjektlederen og hennes to prosjektmedarbeidere Stig Eide og Pavel Sagen, henholdsvis sjefsarkitekt og prosjektingeniør i PBE. Seksjonsleder Steinar Sidselrud fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) er også med. Han er leder for forurensningsseksjonen i EBY og har ansvar for avfallsdeponiet på Stubberud. Området er definert som utviklingsområde i kommuneplanen av 2015, og de to etatene samarbeider om områdereguleringen på oppdrag fra byrådet. EBY har utarbeidet mulighetsstudien «Stubberud – grønn logistikk», som ligger til grunn for planprogrammet og gir et idégrunnlag for den videre områdereguleringen.

PBE og EBY møter oss ved Kvik-butikken rett ovenfor Alnabrusenteret en grå og rå januarformiddag som nærmest understreker planområdets ugjestmilde preg. Det er her Stubberud og området som skal reguleres har sin hovedadkomst, og så fortsetter det oppover på begge sider av Verkseier Furulunds vei nesten helt opp til Tvetenveien. Næringsbygg av ymse slag ligger hulter til bulter oppover på begge sider av veien, mens store kjøretøy og biler suser forbi i full fart. Det smale fortauet frister ikke til vanlig ferdsel. Dette er ikke et hyggelig sted for gående.


Stubberud trenger å utbedres, både hva estetikk, miljø, tilgjengelighet og arealutnyttelse angår.

Marte Slåstad, prosjektleder, områdereguleringen av Stubberud

– Stubberud må bli mer tilgjengelig for myke trafikanter. Her kan det bli enda flere arbeidsplasser, og da er det viktig å tilrettelegge for kollektivtrafikk og at fotgjengere og syklister kan ferdes trygt. Flere småveier og adgang på tvers fra Strømsveien, en mer bymessig struktur og grønne områder vil kunne bidra til dette, sier Marte Slåstad.

Eide og Sidselrud
Steinar Sidselrud viser på kartet hvor søppelfyllingen lå.
Foto: Harald Skeie

Fylte ravine med søppel

Et lite stykke opp i Verkseier Furulunds vei, stopper Steinar Sidselrud fra EBY og begynner å fortelle:

– I mellomkrigstiden var det en dyp ravine her på sørsiden av hovedveien. Den var 35 meter dyp på det dypeste. Den gangen lå dermed Stubberud-gårdene langs Strømsveien i nord på en høyde, og hadde flott utsikt utover dalen. Men i 1947, ett år før restene av Aker ble innlemmet i Oslo ved den siste byutvidelsen, ble ravinen tatt i bruk som søppelfylling. Her ble det kastet store mengder husholdningsavfall, halm, trevirke og emballasje. Den gangen var det mange utedoer i byen og de ble tømt her. Etter hvert kom både matavfall og industriavfall. Det var ikke fokus på kildesortering den gangen, så her ligger alt sammenblandet. Da deponiet ble stengt i 1963 ble det dekket til med 2 til 10 meter med løsmasser. Dermed er nivåforskjellene i terrenget dramatisk endret, forklarer Sidselrud.

Stubberud
Søppelbilen tømmer lasten på Stubberud.
Foto: Foto Companiet / Oslo Byarkiv

Ingen boliger på deponiet

Store deler av kommunens arealer på Stubberud ligger oppå det gamle avfallsdeponiet, noe som legger en del begrensninger på hva området kan brukes til. I dag er det en rekke provisoriske industribygg og oppstillingsplasser for busser og andre kjøretøy og maskiner her. Grunnen over deponiet synker sammen flere steder, og noen bygninger har setningsskader. Lederen for forurensningsseksjonen i EBY understreker imidlertid at det ikke skal være gass i uakseptable menger i eksisterende bygninger på deponiet og at det er helt uaktuelt å bygge boliger oppå deponiet.

  • Nærings- og industriområde i Groruddalen
  • Mellom E6, Ytre Ringvei, Strømsveien og Tvetenveien (ved Alnabru)
  • Størrelse: 370 dekar
  • Kommunen eier ca. 2/3 av arealene
  • Utviklingsområde med krav til områderegulering jf. kommuneplanen
  • Behov for kommunale driftsarealer og idrettsanlegg skal vektlegges

– Forholdene er, slik vi ser det i dag, akseptable for næringsbygg, og vi følger nøye med på om det siver ut metangass i byggene. Overvannshåndteringen er noe begrenset, og en del regnvann renner ned i deponiet og kommer ut igjen som svært forurenset sigevann. Dette skal utbedres i forbindelse med områdeutviklingen, forklarer Steinar Sidselrud. EBY skal også gjøre miljøtekniske grunnundersøkelser av deponiet for å vurdere ytterligere tiltak mot avgassingen, samt tiltak mot avrenning av sigevann og kvalitetssikre fyllingsgrensen.

Stubberud gård
Stubberud gård er på Byantikvarens gule liste og eies av Oslo kommune.
Foto: Harald Skeie

Historiske bygg

Lenger oppover, midt innimellom bråk og larm og næringsvirksomhet og opp mot Strømsveien, ligger to bygninger som har fått plass på Byantikvarens gule liste: Statens karantenestasjon for dyr fra 1959 og hovedbygningen til Nordre Stubberud gård fra 1800-tallet. Gårdsanlegget eies av Oslo kommune og leies ut, både til boligformål, håndverksvirksomhet og hundepensjonat. Av gamle Søndre Stubberud gård helt vest i planområdet, gjenstår bare en kastanjeallé som også er bevaringsverdig.

– Stubberud i sin nåværende form er ikke egnet for boliger, og det er bare et fåtall eneboliger igjen inne på planområdet. Det er også lite vegetasjon og grønt, men det bør det bli mer av. Vi ønsker derfor å utvikle det grønne potensialet rundt de historiske bygningene og kastanjealleen, sier Marte Slåstad. Større grøntarealer finnes imidlertid i umiddelbar nærhet av Stubberud, som Alfaset gravlund, Stubberudmyra og en dalside i sør. Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten skal også vurdere muligheten for nye idrettsanlegg på Stubberud.

Stubberud
Store deler av kommunens arealer på Stubberud ligger oppå det gamle avfallsdeponiet.
Foto: Harald Skeie

Attraktiv vei til Alnabruterminalen

Parallelt med kommunens arbeid med områderegulering av Stubberud, arbeider Statens vegvesen med å få til en bedre og direkte adkomst fra E6 til godsterminalen på Alnabru. Det kan medføre at det kommer en ny vei for tungtransport tvers igjennom planområdet. Det vil gi Stubberud en mer sentral og attraktiv plassering for næringsvirksomhet.

Høringsfrist for planprogram er 10. februar 2020. Du kan si din mening om planprogrammet her, eller sende innspillene dine til Plan- og bygningsetaten på e-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Plan- og bygningsetaten (PBE) samarbeider om områderegulering for Stubberud

Du kan les mer om planene for Stubberud her.

En ny hovedvei tvers igjennom planområdet vil ha både positive og negative konsekvenser for Stubberud. Næringsområdet vil kunne kobles direkte til hovedveisystemet, og dette vil nok ønskes velkommen av mange av de næringsdrivende. På den annen side vil en slik vei bli en barriere gjennom området, og i praksis dele det i to. Det vil bli krevende å få til sammenhengende gatenett, grønne korridorer og overvannsystem. Foreløpig er det ikke tatt en statlig beslutning om gjennomføring, og Oslo kommune har derfor arbeidet fram to alternative løsninger for områdereguleringen for Stubberud, forteller prosjektmedarbeider Stig Eide i PBE.

Stubberud

Foto: Oslo kommune

Frigjør arealer andre steder

En del kommunaltekniske funksjoner er etablert på Stubberud i provisorisk form, men arealutnyttelsen er dårlig og de provisoriske byggene oppå deponiet i til dels dårlig forfatning. Flere av byggene er allerede tømt, idet midlertidige kontrakter med kommunen er utløpt. Mange av de gamle bygningene kommer til å bli revet, men enkelte har en viss verdi og kan bli stående. Kommunen har stort behov for større arealer til ulike tekniske driftsformål, og Stubberud utpeker seg som et særlig egnet sted med mye plass.

– Ruter trenger oppstillingsplasser for busser med tilhørende tjenester og søppelbiler må ha et sted å parkere. Vi trenger inntauingstomter, ulike typer lager og plass til andre arealkrevende, kommunale formål. Samtidig ønsker vi oss mer permanente og arealeffektive løsninger og gode næringsbygg som også ivaretar estetiske kvaliteter, sier prosjektleder Marte Slåstad i Plan- og bygningsetaten. På sikt er det ønskelig at kommunens tomter på Stubberud utnyttes mye mer effektivt og at flere arealkrevende kommunaltekniske formål kan flyttes hit. En bieffekt vil da kunne være at arealer andre steder i byen avlastes og frigjøres til nye formål.

– Slik vil utviklingen av Stubberud kunne bli til nytte og glede for hele Oslo.

Receipe For Future Living

Grønn innovasjon i Groruddalen

Innovasjon, gjenbruk, «upcycling», veksthus, miljøhus: De to vinnerne av konkurransen «Reinventing Cities» vil gjøre Groruddalen til et bedre sted for mennesker og klimaet.

Kjelsrud

Kjelsrudbyen

I dag bor det ingen på Kjelsrud. Men det skal det bli en endring på.

Matmarkedet Vippa på Vippåetangen

Fra urban ødemark til byliv

Mange bygg står tomme i påvente av riving. Midlertidig bruk fyller byen med liv der det ellers ville vært en urban ødemark.


Publisert: 31. Januar 2020

Les også disse sakene