ByplanOslo

Ormsund: Ja til havn – nei til industri

Hvordan drive en effektiv havn nær skole og boliger? Mange på Ormsund ønsker havnen vekk, men den vil bestå. Nattestengt og med strenge miljøkrav – ifølge et nytt planforslag.

Med strandpromenade, sjønære boliger og serveringssteder, opera, kunstmuseer m.m. er Oslo de siste årene blitt «Fjordbyen». Men skal Oslo også være en effektiv havneby – med skipsanløp, kraner, gods inn og ut: et transittsted for alle varene vi trenger?

Ja, har Oslo-politikerne sagt. Og i disse dager skrives et nytt kapittel i byens havnehistorie: Planforslaget om framtidig bruk av Ormsundkaia sendes ut på høring. Kaianlegget er byens sørligste, med E18 som nabo i øst, Nedre Bekkelaget skole i sør og Ormøya/Malmøya mot sørvest. Siden 2018 har kaia og driften her stått «på vent». Et midlertidig asfaltverk og klager knyttet til dette førte til et ønske om såkalt omregulering, altså at kommunen og Oslo Havn (som eies av kommunen) får nye retningslinjer for bruk av det ca. 55 000 kvadratmeter store området.

Einar Marthinussen
Oslo havns utgangspunkt er at det fortsatt skal være havnedrift på Ormsundkaia, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn.
Foto: Oslo Havn

En regulert havn

Og havn skal det altså forbli. Som det heter i de ferske høringsdokumentene: «Planforslaget viderefører havneformålet, men regulerer området til kai, havnelager, servicefunksjoner og havneområde i sjø. Planforslaget sikrer at ingen former for industriell virksomhet, verken permanent eller midlertidig, tillates.»

Dessuten foreslår Plan- og bygningsetaten/PBE – som har utarbeidet forslaget – at det ikke skal være tillatt med aktivitet mellom kl. 23 og 07, samt at støyende aktivitet begrenses mellom kl. 19 og 23. Kraner som håndterer containere skal heller ikke finnes på Ormsund. Disse er lokalisert til Sjursøya.

Har du synspunkter på planforslaget? Fristen for å uttale seg er 13. september.

– Vårt utgangspunkt er jo fortsatt havnedrift. Men vi er opptatt av å se bruken av Ormsundkaia i balanse mot nabolagets ønsker og behov. Vi søker å holde oss godt innenfor støyreglene, og vi vil etablere landstrømanlegg som fjerner behovet for bruk av hjelpemotorer på skipene, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn. Et påbud om å unngå arbeid på natten er nok også akseptabelt for Oslo Havn: dette praktiseres langt på vei allerede både på Ormsund og på Filipstad. Skip kan legge til kai nattestid (en lovregulert rettighet), men lossing etc. vil ikke være tillatt.

Bekkelaget
Det nye badet på Nedre Bekkelaget er nærmeste nabo til Ormsundkaia.
Foto: Rolf Rolid

Skepsis

Et nattestengt anlegg uten industriell virksomhet er en tydelig omlegging, men vil neppe begeistre alle – rett og slett fordi det er en havn. Da forhåndsinnspillene til planarbeidet forelå i 2020, var budskapet tydelig fra bl.a. Selskapet til Bekkelagets vel: «Vi mener at premisset om at det fortsatt skal være havn på Ormsundkaia er feil. Ormsundkaia er et resultat av HAVs brutale overgrep på et gammelt boligområde i en tid da våre folkevalgte godtok at stadig mer av fjorden ble stengt for byens innbyggere», heter det i uttalelsen. Både velet, andre organisasjoner og beboere får nå anledning til å uttale seg på nytt i høringsrunden.


Vi ønsker en god funksjonell og estetisk utforming, og vi tar gjerne imot forslag om hvordan dette kan gjøres.

Stein Kolstø, Plan- og bygningsetaten.

Men en mulig beslutning om å endre Ormsundkaia til et område med boliger, småbåthavn, friområde eller lignende vil kreve en omfattende prosess. Bystyret har for lengst fastslått at Oslo skal være en havneby, og Sydhavna – der Kongshavn, Sjursøya, Kneppeskjær, Bekkelags- og Ormsundkaia inngår – er en viktig bestanddel. De siste 20 årene er dessuten Oslos havneareal, etter politiske føringer, redusert med nærmere 50 prosent. Dette er muliggjort ved effektivisering av havnedriften, dessuten er mye varetransport overført fra sjø til vei. I dag er det sterke miljøpolitiske argumenter for å motarbeide denne utviklingen og satse på en tilbakeføring, altså at skip overtar for trailerne. Oslo Havn har derfor en målsetting om å håndtere 50 prosent mer gods i 2030 enn i dag.

Stein Kolstø
Stein Kolstø i Plan- og bygningsetaten er opptatt av at takflaten på lagerbygningen gir muligheter for ulike farger og materialbruk.
Foto: Ellen Stokland

Lagerbygg

Kartet som følger planforslaget, angir et felt på ca. 25 000 kvadratmeter som delvis kan bebygges med havnelager. Det er anslått behov for et lager som dekker ca. 18 300 kvm.

– For bebyggelsen foreslår vi ett alternativ; et lager som består av seks oppdelte enheter/seksjoner. Forslaget er fleksibelt, dvs. at det gir muligheter for ulike løsninger og for farger og materialbruk. Vi ønsker en god funksjonell og estetisk utforming, og vi tar gjerne imot forslag om hvordan dette kan gjøres, sier Stein Kolstø, enhetsdirektør i PBE og ansvarlig for planforslaget.

Ormsundkaia er den sydligste del av Sydhavna i Oslo. Den strekker seg fra Bekkelagskaia langs Nedre Bekkelaget til Ormsundet i sydvest og sto ferdig i 1986. Mot Ormsundet er det anlagt en randsone med beplantning, benker og brygge for bading og fiske.

Lagerbygningene vil få en mønehøyde på maksimalt 15 meter, og PBE er opptatt av hvordan takflaten utformes.

– Det vil jo være mange som ser havneanlegget ovenfra, så vi ønsker å skaffe folk en mest mulig trivelig utsikt. Taklandskapet og fasaden i hver seksjon skal gis en variasjon, og vi satser dessuten på et samspill med de etablerte lagerbyggene på nærliggende Kneppeskjær. Dette vil bli avgjort når anlegget skal byggemeldes, sier Stein Kolstø.

Ormsundkaia
Kaianlegget er byens sørligste, med E18 som nabo i øst, Nedre Bekkelaget skole i sør og Ormøya/Malmøya mot sørvest.
Foto: H. K. Riise / Oslo Havn KF

Miljøkrav

Lagerbyggene vil være viktige for å etterkomme miljøkrav. Planforslaget sier at «all lagring og ompakking av gods skal foregå innendørs», noe som vil bidra til å redusere utslipp av støy, lukt og støv. Kaia skal kun brukes til å håndtere tørrbulk, stykkgods og bilimport. Grenseverdier for støy, støv- og luftforurensning skal legges til grunn. Det stilles også krav til belysningen; den skal ikke oppfattes som skjemmende fra nærliggende bolig- og trafikkområder.

– Ormsundkaia egner seg godt til stykkgods (last som fraktes i fat, store sekker eller på paller, red.anm.) og til gods som har behov for mellomlagring (massegods som korn, tre pellets, veisalt red. anm). Vi vil bestrebe oss på å finne godstyper med såkalt lavt omløp, et eksempel kan være veisalt. Dette vil bidra til å begrense ulempene for lokalmiljøet. Vi er positive til å arbeide innenfor slike rammer, sier Einar Marthinussen i Oslo Havn.

Men hva med vannet? Og vannkvaliteten? I 2019 etablerte Oslo Havn Bekkelagsbadet, et badeanlegg som er Ormsundkaias aller nærmeste nabo mot sør. Anlegget er blitt svært populært, og har fått mye ros for sin utforming.

– Våre konsulenter har konkludert med at forholdene for de badende ikke vil bli endret. Målet er jo å effektivisere havnen, og det kan bli flere skipsanløp. Men sikkerheten vil være godt ivaretatt, og Bekkelagsbadet vil være like velegnet for bading som i dag, sier Stein Kolstø i PBE.

Sørenga

Fakta om folk og boliger i Fjordbyen

Hva vet vi om boligene i Fjordbyen og hva vet vi om dem som bor der?

Stupere på Hasvold bad

Badebyen Oslo

– Oslo er forvandlet til en badeby der fjordbad midt i hovedstaden er blitt en hverdagslig favoritt. Det lover godt for byens fremtid.

Broa til Malmøya

Legger øyene under lupen

De små øyene er spesielle og verdifulle. Nå skal natur og kultur her sikres med en felles reguleringsplan.



Publisert: 28. Juni 2021

Les også disse sakene