Oslo vil ansette egen byarkitekt
Nå vil Oslo kommune ansette en byarkitekt for å heve kvaliteten på arkitekturen og skape enda bedre omgivelser for innbyggerne.
– Nå skal arkitektonisk kvalitet settes på agendaen på en ny og tydeligere måte i Oslo, sier Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling.
Hun har gitt Plan- og bygningsetaten i oppdrag å utrede hvordan Oslo kan organisere en rådgivende og politisk uavhengig byarkitekt på best mulig måte.
I bestillingen står det at «en byarkitekt skal styrke det arkitekturfaglige arbeidet i Oslo kommune, tydeliggjøre ønskede kvaliteter på det som bygges, være en rådgiver internt og eksternt, samt bidra til å skape en offentlig debatt om hvordan Oslo bør se ut og oppleves».
Utredningen fra Plan- og bygningsetaten ligger ute på høring frem til 3. januar 2022.
![Hanna E Marcussen](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2021/Oktober/Mikrohus/_647x363_crop_center-center_82_line/Hanna-E.-Marcussen.jpg)
Foto: Oslo kommune
1898: Oslo får sin første byarkitekt
Dette er ikke første gang Oslo kommune ansetter en byarkitekt. Stillingen ble opprettet for første gang for 123 år siden, helt tilbake i 1898. Da hadde byarkitekten ansvar for å føre tilsyn med kommunens bygninger, organisere prosjektering og bygging av nye kommunale bygg. Byarkitekten skulle også pynte byen til festlige anledninger og hadde tilsynsansvar for kommunens samling av flagg.
![Gatedetalj Oslo fra rundt 1900](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2021/Desember/Byarkitekt/_647x363_crop_center-center_82_line/NTM-UWP-08857.jpg)
Foto: Foto: Severin Worm-Petersen, Norsk Teknisk Museum.
I 1968 ble funksjonene til byarkitekten overført til byggedirektøren, senere Byggeetaten.
– Den moderne byarkitekten vil skille seg fra den historiske da han eller hun ikke vil ha en utøvende rolle, forteller Kjell Henning Thon, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.
Byarkitekten skal være en megler mellom utbygger, innbygger og kommune, samt gi råd om hva som kan og bør gjøres.
– Dette blir ikke en kopi av den originale stillingen, men en helt ny funksjon, sier Thon som arbeider med Plan- og bygningsetatens utredning.
![Hvordan skal Oslo se ut for fremtidens generasjoner? Det skal en byarkitekt være med å svare på.](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2021/Desember/Byarkitekt/_647x363_crop_center-center_82_line/IMG_6237.jpg)
Foto: Kine Toth.
Slik kan den moderne byarkitekten organiseres
I utredningen av hvordan den nye funksjonen skal organiseres, skisserer Plan- og bygningsetaten to alternativer.
Alternativ 1: Uavhengig leder
I alternativ én er byarkitekten ikke ansatt i Plan- og bygningsetaten, men leder rådet for byarkitektur. En slik rolle vil være fri til å opptre som en konstruktiv kritiker til Plan- og bygningsetatens arbeid og til byutviklingen som en helhet.
– At byarkitekten ikke er ansatt i Plan- og bygningsetaten kan gi større troverdighet og gjennomslagskraft i andre etater og eksterne miljøer. Det gir mulighet til å styrke den meglende rollen til byarkitekten internt og eksternt, forklarer Thon.
Ulempen med denne organiseringen er at en mister muligheter som kan oppstå ved et tettere samarbeid i etaten.
Alternativ 2: Ansatt i Plan- og bygningsetaten
I alternativ to er byarkitekten ansatt i Plan- og bygningsetaten, og rapporterer direkte til etatsdirektøren. På denne måten kan rollen knyttes tettere til etatens virksomhet og få innsikt i alle interne diskusjoner i arkitekturforum, planforum og rådet for byarkitektur.
Ulempen med en slik organisering er at det vil bli mer krevende for byarkitekten å ha en fri stemme i samfunnsdebatten.
– Ved en slik organisering anbefaler vi å tilføre ekstra ressurser for å gi byarkitekten tilstrekkelig spillerom og kapasitet til å ivareta de tillagte oppgavene, tilføyer Grete Stokka, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.
Også Stokka står bak utredningen som nå er på høring.
– Valget mellom de to alternativene vil få stor betydning både for handlingsrommet og gjennomslagskraften til byarkitekten, fortsetter hun.
- Bidra til å styrke det arkitekturfaglige arbeidet i Oslo kommune og arbeide mot visjonen om at byens arkitektur skal være nyskapende, mangfoldig og vakker.
- Bidra til at kommunen oppnår målet om økt boligbygging.
- Formidle og motivere til oppfølgning av Arkitekturpolitikk for Oslo.
- Være en aktiv deltaker i diskusjonen om Oslos arkitektur.
- Være en uavhengig rådgiver og brobygger mellom kommunen og private aktører.
- Inngå samarbeidsavtaler med høyskoler, universiteter og forskningsmiljøer.
- Lede rådet for byarkitektur.
- Ivareta sekretariatsfunksjonen både for rådet for byarkitektur og for Oslo bys arkitekturpris.
![Bispegata](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2021/Desember/Byarkitekt/_647x363_crop_center-center_82_line/Bispegata_Daniel.00_00_00_00.Still002.jpg)
Foto: Daniel Jacobsen.
Håper folk engasjerer seg
Oslo har mange innbyggere og byen blir stadig større. Med en egen byarkitekt sørger kommunen for at de gode bokvalitetene ivaretas og forbedres – tomt for tomt.
– Ofte taper ønsket om gjennomgående god arkitektonisk kvalitet til fordel for andre hensyn. Byarkitekten sikrer at Oslo tenker helhetlig i prosjektene, og at vi etterlater byen vår i bedre stand til neste generasjon, sier Thon.
Det beste for Oslo er at folk engasjerer seg i spørsmålet om hvordan byen vår skal utvikles.
– En byarkitekt vil rette enda mer fokus på arkitektonisk kvalitet i byutviklingen, og passe godt inn med det andre arbeidet vi gjør, som Arkitekturpolitikken i Oslo og Fargeveilederen som er under arbeid, tilføyer byråd Marcussen.
Når høringsperioden er over 3. januar, vil Plan- og bygningsetaten sammenstille alle innspill som har kommet inn. Deretter skal det bestemmes om Oslo får ny byarkitekt, og hvordan stillingen organiseres.
– Vi håper at så mange som mulig sier sin mening om hvordan de tenker at rollen bør organiseres. Det beste for Oslo er at folk engasjerer seg i spørsmålet om hvordan byen vår skal utvikles, avslutter seniorarkitekt Stokka.
![Oslo Met](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2021/November/Fargedagen/_320x180_crop_center-center_82_line/Oslo-Met.jpg)
Vil sette farge på Oslo
Hvorfor er moderne arkitektur så grå? Oslo kommune vil snu trenden og inviterer til Fargedagen 2021.
![Lørenparken](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2019/November/Loren/_320x180_crop_center-center_82_line/cropIMG_2071.jpg)
Hva kan vi lære av Løren?
Skap gode møteplasser. Plant mer grønt. Bygg for å unngå ensomhet. Slik blir en ny bydel et godt sted å bo. Er Lørenbyen godt nok bygget? Både ja og nei.
![Gatekunst pa St Hanshaugen](https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/craftcms-magasin-prod/2020/September/Gatekunst/_320x180_crop_center-center_82_line/Gatekunst-pa-St.Hanshaugen-2_kim-larsen.jpg)
St. Hanshaugens nye klær
Da handlingsplanen for gatekunst ble vedtatt i 2016 tok bydelsutvalget på St. Hanshaugen affære. Nå prydes bygårder, benker og butikktak av fargerike bilder, malt av lokale talenter.
Publisert: 16. Desember 2021