Byplan

Oslo vil ansette egen byarkitekt

Nå vil Oslo kommune ansette en byarkitekt for å heve kvaliteten på arkitekturen og skape enda bedre omgivelser for innbyggerne.

– Nå skal arkitektonisk kvalitet settes på agendaen på en ny og tydeligere måte i Oslo, sier Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling.

Hun har gitt Plan- og bygningsetaten i oppdrag å utrede hvordan Oslo kan organisere en rådgivende og politisk uavhengig byarkitekt på best mulig måte.

I bestillingen står det at «en byarkitekt skal styrke det arkitekturfaglige arbeidet i Oslo kommune, tydeliggjøre ønskede kvaliteter på det som bygges, være en rådgiver internt og eksternt, samt bidra til å skape en offentlig debatt om hvordan Oslo bør se ut og oppleves».

Utredningen fra Plan- og bygningsetaten ligger ute på høring frem til 3. januar 2022.

Hanna E Marcussen
Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, er spent på hvilke innspill som kommer i høringsperioden.
Foto: Oslo kommune

1898: Oslo får sin første byarkitekt

Dette er ikke første gang Oslo kommune ansetter en byarkitekt. Stillingen ble opprettet for første gang for 123 år siden, helt tilbake i 1898. Da hadde byarkitekten ansvar for å føre tilsyn med kommunens bygninger, organisere prosjektering og bygging av nye kommunale bygg. Byarkitekten skulle også pynte byen til festlige anledninger og hadde tilsynsansvar for kommunens samling av flagg.

Gatedetalj Oslo fra rundt 1900
For 120 år siden var byarkitekten en utøvende arkitekt som formet datidens bybilde.
Foto: Foto: Severin Worm-Petersen, Norsk Teknisk Museum.

I 1968 ble funksjonene til byarkitekten overført til byggedirektøren, senere Byggeetaten.

– Den moderne byarkitekten vil skille seg fra den historiske da han eller hun ikke vil ha en utøvende rolle, forteller Kjell Henning Thon, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Byarkitekten skal være en megler mellom utbygger, innbygger og kommune, samt gi råd om hva som kan og bør gjøres.

– Dette blir ikke en kopi av den originale stillingen, men en helt ny funksjon, sier Thon som arbeider med Plan- og bygningsetatens utredning.

Hvordan skal Oslo se ut for fremtidens generasjoner? Det skal en byarkitekt være med å svare på.
Hvordan skal Oslo se ut for fremtidens generasjoner? Det skal en byarkitekt være med å svare på.
Foto: Kine Toth.

Slik kan den moderne byarkitekten organiseres

I utredningen av hvordan den nye funksjonen skal organiseres, skisserer Plan- og bygningsetaten to alternativer.

Alternativ 1: Uavhengig leder

I alternativ én er byarkitekten ikke ansatt i Plan- og bygningsetaten, men leder rådet for byarkitektur. En slik rolle vil være fri til å opptre som en konstruktiv kritiker til Plan- og bygningsetatens arbeid og til byutviklingen som en helhet.

– At byarkitekten ikke er ansatt i Plan- og bygningsetaten kan gi større troverdighet og gjennomslagskraft i andre etater og eksterne miljøer. Det gir mulighet til å styrke den meglende rollen til byarkitekten internt og eksternt, forklarer Thon.

Ulempen med denne organiseringen er at en mister muligheter som kan oppstå ved et tettere samarbeid i etaten.

Her kan du lese mer om byarkitektstillingen og si din mening. Høringsfrist er 3. januar 2022.

Alternativ 2: Ansatt i Plan- og bygningsetaten

I alternativ to er byarkitekten ansatt i Plan- og bygningsetaten, og rapporterer direkte til etatsdirektøren. På denne måten kan rollen knyttes tettere til etatens virksomhet og få innsikt i alle interne diskusjoner i arkitekturforum, planforum og rådet for byarkitektur.

Ulempen med en slik organisering er at det vil bli mer krevende for byarkitekten å ha en fri stemme i samfunnsdebatten.

– Ved en slik organisering anbefaler vi å tilføre ekstra ressurser for å gi byarkitekten tilstrekkelig spillerom og kapasitet til å ivareta de tillagte oppgavene, tilføyer Grete Stokka, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Også Stokka står bak utredningen som nå er på høring.

– Valget mellom de to alternativene vil få stor betydning både for handlingsrommet og gjennomslagskraften til byarkitekten, fortsetter hun.

  • Bidra til å styrke det arkitekturfaglige arbeidet i Oslo kommune og arbeide mot visjonen om at byens arkitektur skal være nyskapende, mangfoldig og vakker.
  • Bidra til at kommunen oppnår målet om økt boligbygging.
  • Formidle og motivere til oppfølgning av Arkitekturpolitikk for Oslo.
  • Være en aktiv deltaker i diskusjonen om Oslos arkitektur.
  • Være en uavhengig rådgiver og brobygger mellom kommunen og private aktører.
  • Inngå samarbeidsavtaler med høyskoler, universiteter og forskningsmiljøer.
  • Lede rådet for byarkitektur.
  • Ivareta sekretariatsfunksjonen både for rådet for byarkitektur og for Oslo bys arkitekturpris.
Bispegata
Byarkitekten skal være en uavhengig rådgiver og brobygger mellom kommunen og private aktører.
Foto: Daniel Jacobsen.

Håper folk engasjerer seg

Oslo har mange innbyggere og byen blir stadig større. Med en egen byarkitekt sørger kommunen for at de gode bokvalitetene ivaretas og forbedres – tomt for tomt.

– Ofte taper ønsket om gjennomgående god arkitektonisk kvalitet til fordel for andre hensyn. Byarkitekten sikrer at Oslo tenker helhetlig i prosjektene, og at vi etterlater byen vår i bedre stand til neste generasjon, sier Thon.


Det beste for Oslo er at folk engasjerer seg i spørsmålet om hvordan byen vår skal utvikles.

Grete Stokka, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

– En byarkitekt vil rette enda mer fokus på arkitektonisk kvalitet i byutviklingen, og passe godt inn med det andre arbeidet vi gjør, som Arkitekturpolitikken i Oslo og Fargeveilederen som er under arbeid, tilføyer byråd Marcussen.

Når høringsperioden er over 3. januar, vil Plan- og bygningsetaten sammenstille alle innspill som har kommet inn. Deretter skal det bestemmes om Oslo får ny byarkitekt, og hvordan stillingen organiseres.

– Vi håper at så mange som mulig sier sin mening om hvordan de tenker at rollen bør organiseres. Det beste for Oslo er at folk engasjerer seg i spørsmålet om hvordan byen vår skal utvikles, avslutter seniorarkitekt Stokka.

Oslo Met

Vil sette farge på Oslo

Hvorfor er moderne arkitektur så grå? Oslo kommune vil snu trenden og inviterer til Fargedagen 2021.

Lørenparken

Hva kan vi lære av Løren?

Skap gode møteplasser. Plant mer grønt. Bygg for å unngå ensomhet. Slik blir en ny bydel et godt sted å bo. Er Lørenbyen godt nok bygget? Både ja og nei.

Gatekunst pa St Hanshaugen

St. Hanshaugens nye klær

Da handlingsplanen for gatekunst ble vedtatt i 2016 tok bydelsutvalget på St. Hanshaugen affære. Nå prydes bygårder, benker og butikktak av fargerike bilder, malt av lokale talenter.



Publisert: 16. Desember 2021

Les også disse sakene