St. Hanshaugens nye klær

St. Hanshaugen er oppkalt etter toppen der de lokale feiret jonsok på midten av 1800-tallet.

I dag er området en av Oslos mest attraktive bydeler, og det som en gang var en naken knaus er i dag et av byens største parkanlegg med turstier, uteservering og spektakulær utsikt over sentrum.

Selv om bydelen allerede har mange grønne lunger, har bydelsutvalget satt i gang tiltak for å oppgradere bybildet – og gatekunstprosjektet er ett av dem. Meningen er å gi plass til en undertrykt uttrykksform som er positiv for folkehelsen.

Egen plan for gatekunst

Prosjektet er en forlengelse av handlingsplanen for gatekunst fra 2016 til 2020.

— Det er definert 16 mål i handlingsplanen, og vi ønsker å ta fatt i flere av dem, forteller Silje Mauroy Wennevold, fagkonsulent i seksjon for folkehelse, kultur og fritid i bydel St. Hanshaugen.

Et av målene er å opprette en tilskuddsordning for å fremme og hjelpe utøvende kunstnere, men det gjøres mer.

— Prosjektgruppa med ansatte i bydelen og deltakere fra Oslokassa har vært på studietur til gatekunstfestivalen Nuart Festival i Stavanger. I tillegg holder vi kurs og workshops for barn og unge, ledet av gatekunstnere, forteller Wennevold.

Kunst med helsefremmende effekt

En av de lokale heltene som fikk æren av å bidra er Julian Fjeld (27) fra Ila. Han har fått støtte for et prosjekt han planlegger på Blåsen, som ligger på toppen av fjellknausen ved Stensparken. Fjeld mener gatekunst gjør Oslo mer fargerik og er glad for at kommunen prioriterer prosjektene.

— Jeg tror at gatekunst og gatedekor kan løfte hele områder til noe nytt, spennende og mer tilgjengelig. «Tagging» blir ofte forbundet med noe skummelt og skittent, men dette er noe annet som gir nytt liv til grå og uttrykksløse fasader, sier kunstneren.

Han får støtte fra Wennevold.

— Å fargelegge bydelen på denne måten er en unik mulighet til å sette et ekstra fokus på områder i Oslo. Vår lokale gatekunstplan for St. Hanshaugen har et helsefremmende perspektiv for de som bor her.

— Kunst kan ha helsefremmende effekt, både for de som utøver og de som opplever den. Derfor ønsker vi å legge til rette for stimulering og utvikling av denne uttrykksformen, sier hun.

Setter farger på en mørk tilværelse

Midt i bydelen, nær Holbergs plass ligger Fontenehuset – et sosialt arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. Organisasjonens mål er å bidra til bedre psykisk helse og støtte folk på veien tilbake til arbeids- og samfunnslivet.

Da gatekunstneren Kim «Sinnsykshit» Larsen fikk støtte til å dekorere veggen utenfor Fontenehuset, var det nesten med ærefrykt at han påtok seg oppgaven.

— Dette er mer enn et politisk vedtak. Steder som Fontenehuset er til for å gi de som har det vanskelig en grunn til å stå opp om morgenen. Det ønsket jeg å beskrive gjennom kunsten, sier han.

Resultatet er en 20 meter lang mur som illustrerer en papegøyes liv i tre akter: En papegøye fanget i et bur, men som etterhvert får luft under vingene før den lander på en benk ved siden av en annen papegøye.

— Benken i dette tilfellet er et symbol på Fontenehuset, et sted der de som føler på ensomhet og håpløshet kan finne mening og tilhørighet. Det er gøy å være en del av offentlige prosjekter hvor denne typen kunst endelig får den anerkjennelsen jeg synes at den fortjener. Det indikerer at holdningene til gatekunst for alvor har begynt å endre seg til det positive og ikke bare er en trend, sier han.

Mindre «ulovlig» gatekunst

Selv om gatekunstordningen på St. Hanshaugen ser ut til å gi en positiv effekt, har det ikke alltid vært optimisme knyttet til begrepet.

— Det er en utfordring å overbevise gårdeiere og eiendomsansvarlige om at det er en stor forskjell mellom det de kjenner som tagging og dette. Denne kunsten skal gi verdi, sier Silje Mauroy Wennevold.

Statistikken er på bydelens side. I løpet av de siste ti årene har antall anmeldelser for skadeverk i hovedstaden blitt redusert med 40 prosent, ifølge SSB.

At gatekunstnerne får en dedikert og synlig plass i bybildet er en av faktorene bak denne nedgangen, mener Wennevold.

— Det er kjempeviktig å skille den lovlige og ulovlige delen av dette. Denne kunsten er gjennomtenkt, forankret og tillatt. Med gode rutiner og åpen dialog med kunstnerne er det nå synlig bevist hva man kan få til. Jeg håper andre bydeler ser verdien av dette tiltaket og gjør noe lignende, avslutter hun.