Suksessformelen for god folkehelse

Groruddalen – et mangfoldig område som huser bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. 140 000 mennesker bor i de tett bebygde dalsidene – noen i villastrøk som Høybråten og Hellerud, andre i drabantbyer som på Trosterud, Tveita og Ammerud.

Felles for Groruddalsbydelene er at de har noen områder med levekårsutfordringer. I dag er Groruddalen gjenstand for en stor områdesatsing – og i 2019 lanserte Plan- og bygningsetaten en fersk rapport om folkehelse i byutviklingen.

Medvirkning er nøkkelen

— Vi trenger kunnskap om hva som fremmer god folkehelse. Det er den viktigste årsaken til at vi gjennomfører denne typen studieprosjekter. Det gir oss systematisk oversikt over virkemidler som skaper gode og trygge nærmiljøer, forteller Arne Bergsgard i Plan- og bygningsetaten.

Vi møter ham i Verdensparken på Furuset, sammen med kollega Ruth Holme Dammann og Sarah Jahangiry, leder for Groruddalssatsingens nærmiljøprogram i bydel Alna. Tomten, som en gang var gjengrodd og utrivelig, er et synlig bevis på at det lønner seg å spille på lag med innbyggerne. I dag er det en åpen og grønn park som er tilgjengelig for alle. Her finner du Norges første parkouranlegg, en helårs lekeplass og en vakker hage med frukt, bær og urter du kan forsyne deg av. Arkitekter og landskapsplanleggere kommer fra hele verden for å se parken.

Bergsgard forteller at lokalt arbeid er viktig for alle som jobber med byutvikling – og at gode nærmiljø ikke blir skapt i en kontorstol.

— Behovet for medvirkning er noe av det som kommer tydeligst fram i rapporten. Det er ingen vits å bygge et stort og flott anlegg hvis det ikke møter behovene til de som skal bruke det, sier Bergsgard.

Han får støtte fra kollega Ruth Holme Dammann. Hun mener at folkehelse bør være et eget tema i planarbeidene, og at den fysiske og estetiske utformingen av steder er viktig i den sammenhengen.

— Det fysiske og det sosiale aspektet går hånd i hånd. Estetikken har stor betydning for identitet og stedsstolthet. Får et sted dårlig omdømme, kan det virke stigmatiserende for de som bor der.

— Det har vært spennende å følge dette prosjektet sammen med innbyggere, forskere, teoretikere og praktikere med ulike innfallsvinkler.

Intervjuet Groruddøler

En stor del av forskningsarbeidet gikk ut på å bli kjent med lokalbefolkningen. Intervjuene som er gjennomført viser at nærhet til aktivitetstilbud er avgjørende for om de blir brukt. Terskelen for å bruke nye anlegg øker jo lengre unna egen bolig den nye parken, lekeplassen eller turstien er.

Groruddølene verdsetter også utsikten og dalens grønne preg. Nærheten til marka har stor verdi for mange.

Folks økonomi påvirker hvor mye de benytter seg av aktivitets- og fritidstilbudet. For mange er ordinære treningssenter eller idrettslag for dyrt. Samtidig sier mange at de savner arenaer som svømmehall, idrettsanlegg, fritidsklubber og innendørs lekeplasser.

Mobilitet er også viktig for beboere. Nærhet, oppgraderinger og økt frekvens på busser og T-baneavganger betyr mye for mange.

— Dette bidrar til økt bruk av nye fritidsanlegg, som gir positive ringvirkninger for helse og trivsel. Positive effekter er blant annet økt sosialt nettverk og mindre utenforskap, sier Bergsgard.

Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom kvaliteten på de offentlige arealene og hvor mange som går eller sykler. Dette er tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet:

• Forbedringer av fortau og fotgjengeroverganger
• Overbygd parkering for sykler
• Trafikkdempende tiltak som opphøyde gangfelt og sykkelbokser
• Skille syklende fra annen trafikk
• Renovering av nedslitte områder med lys og sittemuligheter
• Omgjøring av restarealer til pocket-parks
• God tilgang til kollektivtransport
• Større tetthet i bebyggelsen og attraksjoner
• Bedre forbindelser mellom gater og veier og mer blandet arealbruk

Tett på innbyggerne

— Noe av det viktigste bydelen jobber med er å vise folk at det er mulig å påvirke sitt eget nærmiljø, sier Sarah Jahangiry. Hun forteller at bydelen jobber aktivt med å aktivisere ulike grupper, ofte sammen med frivilligheten. Som leder for Groruddalssatsingens nærmiljøprogram i bydel Alna har hun hatt en sentral rolle i utviklingen av rapporten.

Jahangiry mener at bydelen og de tjenestene som ligger til bydelene kan bidra med å styrke sosial bærekraft gjennom lokal forankring og deltakelse i utvikling av nærmiljøer.

– Områdeløft kan ikke påvirke folks levekår direkte, men vi kan bidra til å utvikle gode byrom og styrke deltakelse og medborgerskap gjennom sosiale prosjekter.

— Vi som jobber med områdesatsing vet at det er her folkehelsa ligger. Jobben Plan- og bygningsetaten har gjort sammen med Norconsult og Citiplan dokumenterer en god måte å jobbe systematisk med folkehelse på, og gjør det enklere å fremme sammenhengen mellom byutvikling og folkehelse i andre fora.

Hun håper at forskningsarbeidet som er gjort i Groruddalen kan være til nytte for andre, og at krysningen mellom det fysiske og sosiale blir den nye normen når eksisterende områder skal oppgraderes og nye etableres.

— En slik kobling er en forutsetning for utvikling av fysisk gode byrom som også oppleves som sosialt gode. Slik kan mange ulike mennesker oppleve seg som en del av fellesskapet, sier Jahangiry.