Byplan

Den grønne ringen blir tydeligere

Vi har visst hvor Den grønne ringen i Hovinbyen skal gå, men mindre om hva den skal inneholde. Nå ser vi konturene av en identitet, ny og spennende.

Ingen skal tvile på at de befinner seg i den nye Hovinbyen når Den grønne ringen er klar. Med en tydelig identitet skal turstien kunne gjenkjennes, om folk befinner seg i industriområdet Haraldrud, i grøntanlegget på Valle Hovin eller i tettbebyggelsen på Hasle og Løren.

De tre arkitektkontorene Fabel, Snøhetta og 3RW/NORD leverte nylig hvert sitt forslag til hvordan den 6,5 kilometer lange ringen kan få en helhetlig identitet. Oppdraget var å skape et konsept som binder sammen de fire bydelene til et gjenkjennelig hele, samtidig som hver av de åtte delstrekningene får sitt særpreg. Verktøyene som skal benyttes er beplantning, belysning, merking og møblering.

Det er en formidabel oppgave. I dag preges området av tungtransport og industri, lagerbygninger, E6 og Strømsveien, støy og støv og byggekaos fra mange tusen nye boliger for enda flere tusen mennesker, som skal bo og arbeide der.

Fremtidsillustrasjon av Den grønne ringen
Fremtidsillustrasjon av Den grønne ringen
Ill: Topic Architecture & Design

Mye interessant i alle forslagene

Prosjektleder Trine Bølviken i Plan- og bygningsetaten (PBE) er fornøyd med forslagene. Bølviken har hatt Den grønne ringen som sin hovedoppgave det siste året. Nå beskriver hun mange av ideene som fremtidsrettede. Spesielt viktig mener hun det er at de tre designteamene har funnet frem til ulike måter å bearbeide landskapet i Den grønne ringen på.

– Vi finner mye interessant i dem alle, sier hun.

Den grønne ringen er en planlagt grønn forbindelse på ca. 6,5 km i hjertet av Hovinbyen, og er et hovedgrep i strategisk plan for Hovinbyen. Den går gjennom utviklingsområder på Løren, Økern, Haraldrud, Ulven og Hasle, samt eksisterende grøntområder på Valle Hovin, Østre Aker kirkegård og Risløkka.

Den grønne ringen skal ramme inn Økern, som er et sentrum i Hovinbyen. Grepet er viktig for å binde sammen eksisterende og nye byområder, grøntområder og turveier, og inkluderer 14 parker og torg.

Den grønne ringen er ikke bare en turvei, men også en gang- og sykkelforbindelse som skal brukes i hverdagen.

Plan- og bygningsetaten sendte nylig «Prinsipplan med handlingsprogram for Den grønne ringen» til politisk behandling.

Du kan lese prinsipplanen her.

Miljøperspektivet står sterkt i alle forslagene, i følge Bølviken. Gjenbruk av gamle materialer, kompostering og parkmøbler som har lang levetid blir viktig.

– Å plante frukttrær og matvekster som kan høstes og spises av, er det stor etterspørsel etter i Oslo. Det vil bli bygget bymessig og tett i Hovinbyen. De fleste som bor her, vil ikke ha egen have. Den grønne ringen vil kunne bli som en felles hage, sier hun.

Trine Bølviken
Et ufravikelig krav til Den grønne ringen er at den må gjøres attraktiv for folk, mener Trine Bølviken, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Rolf Sandnes

Må gjøres attraktiv

Et ufravikelig krav til Den grønne ringen er at den må gjøres attraktiv for folk.

– Folk i alle aldre skal ta den i bruk til rekreasjon, lek og for å komme seg rundt. Alle teamene har vært opptatt av at byromselementene skal stimulere til aktivitet, sosialt liv og lokal kultur- og identitetsbygging.

Den grønne ringen skal gi merverdi til brukerne.

– Uten brukere vil ikke Den grønne ringen kunne bli noen suksess, konkluderer prosjektleder Bølviken.

I et parallelloppdrag engasjeres flere arkitekter/landskapsarkitekter o.l. samtidig til å utrede samme oppgave, uten at det kåres en vinner til slutt. Oppdragsformen brukes for å belyse ulike muligheter.

Plan- og bygningsetaten utlyste et parallelloppdrag for Den grønne ringen høsten 2018. Oppgaven var å utarbeide et designkonsept for byromselementer, inkludert beplantning, belysning, merking og møblering.

Parallelloppdraget er ett av 34 tiltak som anbefales i handlingsprogrammet, og er ett steg på veien i arbeidet med å bygge identitet for Den grønne ringen.

Tre team har deltatt i parallelloppdraget for Den grønne ringen

  • Fabel arkitekter med STED, Everyday studio, Light bureau og Permafrost.
  • Snøhetta
  • 3RW arkitekter med Nord Architects, Åf lighting og økolog Christian Mong.

Slik vil de gjøre Ringen grønn

Team Fabel
Hagestemning

Fabel mener at folk som bor tett vil ha behov for en hage, som de kan dele med andre. Matkultur blir viktig, mulighet til å plukke frukt og bær og plante urter og spiselige vekster. Fabel foreslår å gi hver delstrekning særpreg ved å skape forskjellige typer hage: Haraldrud, kjent for sine gjenvinningsanlegg, kan få en liten «energiskog» som produserer energi, og nåltrær for å dempe lydforurensing og tilføre duft. Hasle kan få en liten fruktplantasje. Risløkka kan bli den blomstrende passasjen, osv.

Team Snøhetta
Trær fra Marka

Snøhetta foreslår å hente trær og annen vegetasjon fra Marka og koble sammen delstrekningene med frittvoksende grønt. Nær boligbebyggelsen vil de supplere med frukttrær og utvikle små parsellhager.

Hver av de åtte delstrekningene gis særpreg ved å plante «karaktertrær». Slik kan Haraldrud få søtkirsebær og gråor, Østre Aker får bjørk, furu og selje. På Ulven kan eik og gråpære spille hovedrollen, på Valle Hovin furu, på Økern blir det rognebærtrær og på Risløkka bjørk.

Team 3RW/NORD
Grønne ringer

Arkitektene foreslår å fylle hele den store ringen med mange grønne ringer med forskjellig størrelse. Hver ring skal ha et eget innhold. Her blir beplantning viktig, og her stopper ikke arkitektene ved bare «begrønning». De tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål og foreslår at mange av ringene knyttes til forskjellige forretningsområder ved å inneholde «grønn» aktivitet, «grønn» produksjon og «grønn» funksjon.

Sentralplassen Snohetta
Snøhetta foreslår store og små sirkelformede skilt som gir deg informasjon på veien. Et spesialdesignet lysarmatur, koblet på høye lysmaster, skal gi generell belysning gjennom hele ringen.
Ill: Snøhetta

Slik vil de gjøre Ringen tydelig og gjenkjennelig

Skilt, merking, belysning og parkmøbler

Team Fabel
Lysvarder og Hovinstein

Fabel er inspirert av den norske turkulturen når de skal vise vei på turstien. Fjellets varder kan i Hovinbyen bli til urbane «lysvarder» til å orientere seg etter. Ved å lyssette bygningsfasader, broer, underganger og høye piper får man «lysvarder». Fabel foreslår å lage en egen «Hovinstein», støpt med knuste materialer fra bygg som rives. Små T-er (tenk Turistforeningen), foreslås som stifinner-hjelp på turstien. Disse festes på fasader, lyktestolper, trær og hushjørner. Om kvelden vil de være synlige, opplyst av spotarmatur.

Til møblering av møteplasser foreslår Fabel å få produsert fleksible moduler. Modulene settes sammen til den sitte/ligge/klatreformen man selv vil. Både modulene og T-ene skal lages av «Hovinstein». Steinene kan varmes opp med lavenergi og være frostfrie året rundt.

Team Snøhetta
Fyrtårn og veifinning

Som Fabel foreslår «lysvarder», foreslår Snøhetta flere «Fyrtårn» langs turstien. Ved å lyssette tårnet på Østre Aker kirke, et leketårn i Ulvenparken, eller halltaket på Valle Hovin har man flere «fyrtårn». I energi-bydelen Haraldrud foreslås et spesiallaget «fyrtårn» av lyd og lys.

Store og små sirkelformede skilt vil gi deg informasjon på veien. Skiltene er på flere språk, og kan inneholde kart, litt lokalhistorikk og informasjon om avstander og piktogrammer som viser aktiviteter du kan gjøre i området. Et spesialdesignet lysarmatur, koblet på høye lysmaster, skal gi generell belysning gjennom hele ringen. Snøhetta foreslår å et modulsystem for benker som kan settes sammen i forskjellige former og med eller uten ryggstø og armlene, etter behov. Understellet på benkene er et gitter av metall. Dette foreslås fylt med gamle materialer og annet gjenbruksmateriale.

Team 3RW/NORD
Belysning for et bærekraftig samfunn

Alt Team 3RW/NORD foreslår bygger på visjonen om et bærekraftig samfunn, både for dyr og mennesker. Av hensyn til dyr og insekter foreslår de at alt lys konsekvent skal lyse nedover og at lysnivåene dimmes ned mellom midnatt og 06 om morgenen. Men det blir ikke helt mørkt. Folk skal føle seg trygge og se hvor de går og sykler. På Haraldrud, der gjenvinning er et hovedtema, skal enkelte armaturer med vindmølle benyttes, og andre med solceller på toppen.

Teamet foreslår derfor å bruke lysarmaturer som kan reguleres i flere høyder til ulike formål. Utvalgte steder og sosiale møteplasser skal fremheves med lys.


Uten brukere vil ikke Den grønne ringen kunne bli noen suksess

Trine Bølviken, Plan- og bygningsetaten

Vanskelig valg

Nå starter prosessen med å vurdere hva man skal gå for. Siden det dreier seg om tre parallelle eller sidestilte forslag, kan planmyndighetene velge fra øverste hylle. De kan velge ett av forslagene, to i kombinasjon eller plukke fritt fra alle tre.

– I løpet av våren vil vi ha en grundig tverretatlig diskusjon om hva og hvordan vi vil at Den grønne ringen skal være. Samtidig forbereder vi en åpen utstilling for å informere folk om forslagene. Der vil hele byen bli invitert til å komme med innspill og ønsker, opplyser hun. Vi vil til slutt utarbeide en evalueringsrapport med anbefalinger for videre arbeid.

Haraldrud
Haraldrud i 3RW/NORDs forslag.
Ill: 3RW arkitekter og NORD architects

Vil ta lang tid

Handlingsprogrammet for Den grønne ringen har et tidsperspektiv på 15 år fram i tid, mot 2032. Den første gjennomføringsfasen er fire år. Håpet er å kunne starte arbeidet raskt.

– De første fire årene vil vi bruke til å synliggjøre grepet og gjøre det kjent. Det vil være viktig å prioritere tiltak i områder som har kommet langt i byutviklingen, opplyser prosjektleder Bølviken.

Denne perioden vil også være en slags testperiode for å utforske hvordan delområdene kan bli og for se hva som fungerer. Tanken er å starte midlertidig i boområder som det vil ta lang tid å utvikle. Da er det lettere å finne frem til gode, stedstilpassede løsninger.

– Når vil hele Den grønne ringen stå ferdig?

– Det er vanskelig å forutse nøyaktig. Utviklingen vil følge utbyggingen rundt i Hovinbyen. Noen steder vil det ta lengre tid, for eksempel i industrielle områder.

Hanna E  Marcussen
Hanna Marcussen er byråd for byutvikling.
Foto: Tore Fjeld

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen gleder seg til å studere forslagene fra de tre designteamene. Hun er svært opptatt av å legge til rette for mer natur og mer økologisk mangfold i byen.

– Jeg er opptatt av at alle, også de som bor i byen og ikke har egen hage, skal ha tilgang til fine grøntarealer nærme boligen sin, og det legger vi til rette for når vi nå bygger i Hovinbyen. Dette er spesielt viktig for de barna som skal vokse opp i området. Forskning viser at barn som har tilgang til grøntområder i kort avstand fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk, sier Marcussen.

Tre om Den grønne ringen, urbant landbruk og dugnadsarbeid

Naboene Inger Sandset Og Kristoffer Igdun
Inger Sandset og Kristoffer Igdun
Foto: Kristin Nilsen

Naboene Inger Sandset og Kristoffer Igdun

Sandset og Idgun bor tett inntil den store Trafoparken på Ulven. Nederste del av parken er regulert til turvei, der går Pilegrimsleden i dag.

Om forventninger:

– Det er uansett behov for grønne lunger i Hovinbyen. Mange steder er det nesten ikke noe grønt igjen. Vi hadde vært fornøyd om Trafoparken kunne få et opparbeidet grøntanlegg og en turvei.

Om å bidra til dugnad: – Vi tar gjerne i et tak for å bo i et område som er hyggelig. Det er ikke nok med bare fine vinduer og fin fasade, det må mere til. I dag klipper Sameiet vi bor i, gresset i parken, selv om den ikke er vår.

Vil de bruke turveien: – Ja, vi vil bruke turstien. Vi bruker den i dag slik den ligger, selv om den er dårlig, ikke sammenhengende og ikke opparbeidet godt nok.

Anders Smedstad Og Ella Torp Smedstad
Anders Smedstad og Ella Torpen Smedstad
Foto: Kristin Nilsen

Anders Smedstad og Ella Torpen Smedstad (4).

Smedstad bor i Nybyen på Økern.

Om forventninger: – Som småbarnsfar er jeg interessert i at Ringen skal bli svært barnevennlig. Ja, inneholde alt som er morsomt for barn, lekeapparater, ballspill og bekk som renner.

Om å bidra til dugnad: – Å drive dugnad høres fint ut, men det er vanskelig å svare på om det er veldig idealistisk eller naivt å tro at folk gjør det.

Vil de bruke turveien: – Ja, vi vil bruke Ringen. Tror det passer bra for småbarnsfamilier å ha aktiviteter å gå til, om det er dyrking av blomster eller frukttrær, passer også det bra for oss.

Nina Christine Brathen
Nina Christine Bråthen
Foto: Kristin Nilsen

Nina Christine Bråthen

Bråthen bor i Krydderhagen på Løren.

Om forventninger: – For meg er det grønne viktigst. I områder der vi bor tett, med mye asfalt og høye bygninger, trenger vi små grønne lunger.

Om urban dyrking: – Å kunne drive litt urbant landbruk med felles plantekasser og urtehager, er en kjempeide.

Om å bidra til dugnad: – Når man får et område som er fint, ønsker vi at det skal fortsette å være fint. Å bruke dugnad til å holde det ved like, tror jeg de fleste vil være interessert i.

Illustrasjonen viser blågrønne kvaliteter i fremtidige Hovinbyen og er hentet fra konkurranseforslaget Hovin bynatur av JaJaArchitects. ​

10 fakta om fremtidens Hovinbyen

Hvordan blir det å bo i Hovinbyen – Oslos største byutviklingsområde? Vi gir deg 10 fakta om fremtidens Hovinbyen.

Oxertårnet på Økern

Kabelfabrikk blir kulturfabrikk

Nå står kulturvirksomheter i kø for å innta Oxer-tårnet på Økern, selve landemerket i Hovinbyen.

Illustrasjon av byliv i Kabelgata i Hovinbyen

Haraldrud skal bli et levende byområde

Plan- og bygningsetaten la 8. august fram et forslag til en veiledende plan for de offentlige rom (VPOR) på Haraldrud. Nå ønsker vi innspill og kommentarer til forslaget.



Publisert: 27. Mars 2019

Les også disse sakene