ByplanOslo

Fra containerhavn til kulturvika

Neste år åpner det nye hovedbiblioteket og Munchmuseet i Bjørvika. Containerhavnen er et vagt minne og kulturbydelen trer tydeligere og tydeligere frem for hver dag som går. Det begeistrer.

– Dette er den største satsingen på kulturbygg i Oslo kommune noen sinne, og det er så mye som skjer fra dag til dag.

ByplanOslo står sammen med Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg på toppen av det nye Munchmuseet. Gjennom den utskjelte, perforerte, bølgefasaden i aluminium skuer vi utover den nye bydelen. På alle kanter bygges det, leilighetskomplekser og næringsbygg, museumsutstikker, turvei ved elvebredden og badstuer på fjorden – alt i skjønn forening. For ikke så veldig lenge siden var dette en del av byen de færreste våget seg til. Nå byr paradegaten Dronning Eufemias gate på brede fortau, restauranter og barer. Operaen er for lengst blitt et sted folk fra fjern og nær valfarter til, og folk bader over alt. Når Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet åpner i 2020, vil vika i bakgrunnen på Edvard Munchs ikoniske «Skrik» ha blitt landets kanskje mest spennende kulturbydel.

Eli Grimsby
– Det nye Munchmuseet og Deichman Bjørvika er den største satsingen på kulturbygg i Oslo kommune noen sinne, sier Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg.
Foto: Ellen Stokland

Største satsing noen sinne

– Rett her nede ved Akerselvas utløp bygges nå for eksempel rekreasjonsområdet Museumsutstikkeren, hvor den ni meter høye bronsestatuen «The Mother» blir blikkfang, forteller Grimsby. Sammen med kommunikasjonssjef Kristine Langfjord og prosjektmedarbeider Marit Falkum Enerhaug har hun tatt ByplanOslo med på omvisning i det nye Munchmuseet og nye Deichman Bjørvika. Direktøren er ikke lite stolt over de nye kulturbyggene, både arkitekturen, miljøprofilen og byutviklingsaspektet er i verdensklasse.

– Munchmuseet er et bygg man blir mer og mer glad i etter hvert som man blir kjent med det. Det håper jeg byens befolkning også blir, sier hun, og forklarer hvordan utstillingsarealene i det nye museet til enhver tid skal ha temperatur, lys og luftfuktighet som er best mulig for kunsten.


Munchmuseet er et bygg man blir mer og mer glad i etter hvert som man blir kjent med det.

Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg

Den bølgede aluminiumsfasaden har også en viktig funksjon, nemlig å gi solskjerming til publikumsarealene. Samtidig gir de perforerte panelene en fantastisk utsikt over byen. Fra utsiden vil det bli et flott skue når lysene tennes.

– Fasaden reflekterer dessuten vann, lys og himmel på ulike måter i løpet av døgnet og gjennom årstidene, og gjenspeiler Edvard Munch som lysets maler. Museet er designet for hans kunst og etter hvilke bilder som skal inn her, derfor er blant annet takhøyden forskjellig fra etasje til etasje, forteller Grimsby.

Det nye museet bygges som passivhus og med 50 prosent mindre klimagassutslipp enn tilsvarende bygg. Prosjektet har ivaretatt miljø og bærekraft helt fra starten, og dette er integrert både i byggeprosessen og planene for fremtidig drift. Det samme gjelder for nye Deichman Bjørvika.

Munch01
Det nye Munchmuseet rager 60 meter over bakken, har elleve utstillingssaler fordelt på syv av de 13 etasjene.
Foto: Ellen Stokland

Fra utkant til sentrum

Et par tre steinkast fra det nye Munchmuseet har ekteparet og gründerne Nina Furu og Jakob Thyness holdt til med sitt selskap Webgruppen de siste 12-13 årene. De har fulgt utviklingen i Bjørvika på nært hold, og fryder seg over hvor fint det er blitt.

– Vi har sett området gå fra å være et frynsete havneområde i utkanten, til å bli en veldig fin bydel midt i sentrum. For oss som driver kursvirksomhet og har kunder fra hele landet, er det kjempeviktig å være nær Oslo S og landets viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk. Derfor flyttet vi hit allerede i 2006, da Operaen enda var en byggeplass og Bjørvika langt fra var en bydel man oppsøkte om man ikke måtte, forklarer Nina Furu. I dag holder selskapet til på hjørnet Strandgata-Prinsens gate, omtrent der bygården Paleet i sin tid lå og fungerte som kongebolig for de svenske unionskongene frem til slottet sto klart i 1849.

  • Åpner for publikum våren/sommeren 2020
  • Byggherre: Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg Oslo KF
  • Prosjektledelse: ÅF Advansia
  • Arkitekt: Estudio Herreros, norsk samarbeidspartner: LPO arkitekter AS
  • Interiørarkitekt: AS Scenario Interiørarkitekter
  • Rådgivende ingeniører: Multiconsult, COWI, Rambøll og Asplan Viak
  • Bruttoareal: 26.313 m2
  • Høyde: 60 meter, 13 etasjer
  • Byggeperiode: 2015-2019
  • Publikumskapasitet: 500.000 per år, 2000 per dag

Arkitektoniske særtrekk

  • Øverste del av bygget har en knekk som hilser mot Operaen
  • Fasaden mot vest består av glass og utvendig, perforert bølgepanel i aluminium
  • Nederste del av bygget er et podium med utadrettede publikumsfunksjoner
  • 11 utstillingssaler fordelt på 7 etasjer
  • Ingen like etasjehøyder
  • Restaurant, bar og takterrasse i de to øverste etasjene

Les mer om Det nye Munchmuseet på Oslo kommunes nettsider

Se video om Munchmuseet

– Så går man lenger tilbake i tid, har jo Bjørvika også tidligere vært en veldig fornem bydel, understreker Jakob Thyness, som er mer enn middels interessert i både historie og arkitektur. Han har god oversikt over utviklingen i nabolaget, mens partner Nina strever litt med å skille kulturbyggene og nye Barcode fra hverandre. Men arkitekturen begeistrer, for det meste.

– Vi har sett området gå fra å være et frynsete havneområde i utkanten, til å bli en veldig fin bydel midt i sentrum, forteller Jakob Thyness og Nina Furu.
Foto:

Utforsker Dronning Eufemias gate

– Det nye Munchmuseet minner mest om den gamle logoen til Tobakkskaderådet, hadde ønsket meg et penere signalbygg. Hører de sier det skal bli finere når det kommer lys, men jeg er usikker på om det holder mål, sier Furu. Ingen av dem er store brukere av dagens kulturtilbud i Operaen, men de har vært der i jobbsammenheng og tar gjerne en rusletur på taket. De regner heller ikke med å bli stamgjester verken på Deichman eller Munchmuseet, men er interessert arkitekturen og hvordan byrommene mellom byggene utvikles.

– Hva skal skje med Sukkerbiten? Hvordan skal det bli på Stasjonsallmenningen? Vi trenger mer grønt her, det er viktig at det ikke bygges for tett, mener ekteparet. Begge kan bekrefte at bylivet har endret seg voldsomt siden de kom til bydelen i 2006.

– Nå er det alle slags mennesker som beveger seg her. Det er flere barnefamilier enn stoffmisbrukere på sjøsiden av Oslo S, og det er mange flere mennesker som jobber i strøket. Tidligere beveget vi oss bare i retning Stortinget og slottet når vi ruslet herfra, nå drar vi gjerne motsatt vei og utforsker de nye tilbudene langs Dronning Eufemias gate. Vi gleder oss til trikken skal begynne å gå der, sier Nina Furu og Jakob Thyness, som er både stolte av og glade i bydelen sin.

Stein Slyngstad
– Det er definitivt best for bydelen og alle som kommer hit at Deichman, Operaen og Munchmuseet ligger her. Kan du tenke deg Bjørvika uten kulturinstitusjonene? spør Stein Slyngstad, direktør for Kulturetaten i Oslo kommune.
Foto: Ellen Stokland

Kulturnerven Akerselva

En annen som lar seg begeistre over alt som skjer i Bjørvika, men også i resten av byen, er direktør for Kulturetaten, Stein Slyngstad. Han kom til etaten for halvannet år siden, etter 30 år i kulturbransjen. I tillegg til de store signalbyggene som nå kommer, understreker han betydningen av det totale kulturtilbudet i Oslo, og ikke minst alle de mindre og mer spontane kulturbegivenhetene og møteplassene som stadig dukker opp. ByplanOslo møter ham på et slikt sted. Fra det nomadiske kunstprosjektet SALT på Havnepromenaden har vi førsteklasses utsikt til byutviklingen og de nye kulturbyggene i Bjørvika. Men direktøren har mer lyst til å snakke om et annet viktig landemerke i denne delen av byen, Akerselva.

– Den var jo selve livsnerven i den industrielle revolusjon i Norge. Med sine 20-talls fosser ga den grunnlag for en enorm økonomisk oppblomstring, men den bidro også til å splitte byen i øst og vest og den ble utrolig forurenset. Nå transformeres hele elven. De første kilometerne oppover holder 20-30 forskjellige kulturinstitusjoner, kunstnere og småaktiviteter til. Den økonomiske livsnerven er blitt en kulturnerve som vil samle byen, bygge broer og skape ny vitalitet, kreativitet og aktivitet. Tråkker man oppover langs Akerselvens bredder, ser man mye av grunnlaget for at de store kulturinstitusjonene i Bjørvika vil fungere godt, sier Stein Slyngstad, og understreker det høye nivået på kulturaktivitetene i Oslo.

Badstue
Bjørvika er blitt en levende og attraktiv bydel, med både monumentale kulturbygg og badeengler som legger på svøm fra flytende badstuer innerst i fjorden.
Foto: Ellen Stokland

Flere kulturturister

– Vi har eksempelvis rundt 5000 konserter per år, og mange kulturgründere skaper nye opplevelser. Det gjør at uventede og overraskende ting dukker opp og gir byen det lille ekstra. Som for eksempel SALT art & music. Alle disse ulike aktivitetene gjør Oslo til en mer levende og attraktiv by.

VisitOslo opplyser at det stadig kommer flere kulturturister til Oslo, og mange av dem er opptatt av den nye arkitekturen. Norske arkitektkontorer har fått internasjonal anerkjennelse og arkitektur brukes bevisst i byutviklingen. Som arkitekturdestinasjon ligger Oslo i det øverste sjiktet, og dårligere blir det neppe i 2020.

Deichman lys
Tre store, femkantede lyssjakter slipper store mengder lys diagonalt gjennom det nye biblioteket i Bjørvika.
Foto: Ellen Stokland

Overflod av dagslys

Deichman er allerede Norges mest besøkte kulturinstitusjon og et felleseie alle lag av befolkningen har tatt i bruk. Besøket forventes å øke ytterligere når det nye hovedbiblioteket Deichman Bjørvika åpner til neste år. Også dette et imponerende og topp moderne bygg med høy miljøstandard, og med spektakulære arkitektoniske grep som skaper et helt unikt bibliotek. Kultur- og idrettsbyggs direktør Eli Grimsby og hennes medarbeidere har tatt ByplanOslo med innenfor dørene for en sniktitt også her.

– Dette vakre bygget lyses opp av en overflod av dagslys som strømmer inn gjennom den lett gjennomskinnelige fasaden og tre store lyssjakter som går diagonalt gjennom alle byggets fem etasjer. Lysstrålene faller på ulik måte, og i tredje etasje krysser de hverandre, forklarer Grimsby. Lyssjaktene gjør at Deichman Bjørvika får et sammenhengende, åpent bibliotekrom, og man kan hele tiden se opp eller ned til de andre etasjene.

  • Åpner for publikum våren 2020
  • Byggherre: Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg Oslo KF
  • Prosjektledelse: ÅF Advansia AS
  • Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo AS
  • Interiørarkitekt: AS Scenario Interiørarkitekter
  • Rådgivende ingeniører: Multiconsult, COWI, Rambøll og Asplan Viak
  • Bruttoareal: 19 600 m2
  • Funksjonsareal: 13 560 m2
  • Antall etasjer: 5 etasjer, med innskutte mesaniner, i tillegg til full kjeller
  • Byggeperiode: 2014 – 2019
  • Forventet besøkstall: 2 millioner besøkende pr. år

Arkitektoniske særtrekk

  • Utkraging som henger 18 meter utover og 20 meter over bakken, innvendig er dette et atrium med bred nedtrapping fra femte til fjerde etasje
  • Et unikt foldetak som gir identitet og bidrar til byggets bæreevne og stabilitet
  • Et sammenhengende bibliotekrom over fem etasjer
  • Tre lyssjakter som går diagonalt gjennom hele bygget fra tak til gulv
  • Frostet og lysgjennomskinnelig fasade

Les mer på nye Deichman Bibliotek på Oslo kommunes nettsider.

Se video om Deichman Bibliotek.

Fra utsiden er det den såkalte utkragingen som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, der den nærmest svever i løse luften 20 meter over bakken på det høyeste. Men også innvendig er utkragingen et blikkfang og kan bli manges nye favorittsted.

– Her åpner det seg et lyst og naturlig amfi med bred nedtrapping fra femte til fjerde etasje, og med fantastisk utsikt utover Operaen og Oslofjorden. Hvordan dette arealet vil tas i bruk er det opp til biblioteket selv å avgjøre, men det er nok liten tvil om at mange her vil kunne finne sitt nye favorittsted hvor de vil sitte og lese, jobbe eller bare slappe av, tror Eli Grimsby.

Deichman01
Det nye hovedbiblioteket ligger midt i smørøyet mellom Oslo S og Operaen, med vakker utsikt utover fjorden.
Foto: Ellen Stokland

Blir felleseie

Transformasjonen av Bjørvika har skjedd fort, og mye mer skal skje. Noen er bekymret for at den nye kulturbydelen kun vil tas i bruk av en såkalt kulturelite. Det bekymrer ikke Stein Slyngstad, direktør for Kulturetaten. Han understreker at vi i Norge har en lang tradisjon for at kultur skal være offentlig finansiert for at alle skal kunne delta, og mener han gjenspeiler seg i arkitekturen og byutviklingen av Bjørvika.

– Da Operaen åpnet i 2008 var det ingenting her. Det var et dristig grep på mange måter, og det ble et fantastisk bygg som åpner og inkluderer og favner også de som ikke er innenfor. Dette er en del av en sosialdemokratisk tenkning og gjør bygget til et sted alle slags folk valfarter til, også de som ikke bryr seg om det som skjer på scenen. Operaen er blitt et felleseie på en annen måte enn institusjoner som er mer innadskuende. Også de nye kulturbyggene i Bjørvika kommer til å bli felleseie.

  • Passivhus for lavt energibruk
  • 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp
  • Forbildeprosjekter i FutureBuilt
  • Fjernvarme og kjøling fra sjøvann
  • Lavkarbonbetong reduserer klimagassutslipp
  • Resirkulert stål i konstruksjon og armeringsjern
  • Materialer med lang levetid, 200 år
  • Energistyringssystem som optimaliserer energibruk
  • God kollektivdekning

Det nye Munchmuseet

  • To klimasoner, en for kunst og en for publikums sirkulasjonsområder
  • Grønt sedumtak for god overvannshåndtering

Deichman Bjørvika

  • Spesialutviklet fasadeløsning som ivaretar miljøstandarden i bygget med god isolasjon og solskjerming
  • Ventilasjonssystem i installasjonsgulv som reduserer kanalbruk og behov for vifteenergi.

Kulturetat-direktøren erfarer at mange ser til Oslo, og flere av hans kolleger i andre land er ganske misunnelige på hva vi får til her. For Kulturetaten er det viktigste at byens befolkning har et best mulig kulturtilbud, uavhengig av om det er statlig, kommunalt eller privat drevet og finansiert. Stein Slyngstad ser også frem til videreutvikling både av Middelalderparken, fotografiets hus og flere andre store og små kunst- og kulturutviklingsprosjekter som er under planlegging i Oslo. Det betyr mye for byen.

– Det er bra for Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet – og Den norske Opera & Ballett – at de ligger midt i smørøyet. Men det er definitivt aller best for bydelen og alle som kommer hit. Kan du tenke deg Bjørvika uten kulturinstitusjonene?

Operagata

Trivsel i Bjørvika

Det tar tid for en bydel å bli voksen. Det sentrale Bjørvika er ferdig med de verste voksesmertene. Vi har møtt tre som elsker Bjørvika.

Abdi (20) er opptatt av å inspirere og utfordre barnas kreativitet. Jenta bak panda-hodet har laget musikk for første gang og synes det er skikkelig gøy.

Bibliotekene: Mye mer enn bøker

– Bibliotekene som sosial, lokal møteplass blir stadig viktigere. Moderne biblioteker prioriterer ikke bøker, men har satt mennesket i sentrum.

Bispevika og Sørenga

Bjørvika vokser og vokser

Bjørvika blir stadig mer by; det bygges i høyden, langs vannet og mot sør.



Publisert: 29. Oktober 2019

Les også disse sakene