Gjenbruk og nytenking på Vollebekk torg

– Vi hadde et stille sted med bilfrie akser, et byrom med muligheter som vi ellers bare finner i indre by. Så vår jobb var å fullføre.

Enkelt, ikke sant? En blid landskapsarkitekt kan i hvert fall i dag fastslå at jobben gikk fint. For når resultatet belønnes med Oslo bys attraktive arkitekturpris for 2025, blir gratulantene mange. Og allerede har landskapsarkitekt Ashley Conn og hans oppdragsgiver/makker Martin Arentz-Hansen i OBOS rukket å lede flere titalls befaringer med bransjefolk som gjerne vil se hvilke grep som er tatt for å gjøre «et stille sted» om til Vollebekk torg. Nysgjerrigheten er stor, begeistringen likeså.

«Et levende møtepunkt»

«Prosjektet representerer et godt eksempel på hvordan sammensatte byromsprosesser kan forenes med gjenbruk, lokal identitet og klimatilpasning – og samtidig gi form til et inkluderende og levende møtepunkt i en bydel i transformasjon.» Slik heter det i juryens begrunnelse for å gi prisen til Studio Oslo Landskapsarkitekter AS (SOLA) og OBOS Nye Hjem AS (som er byggherre).

Men la oss først gå av T-banen på Vollebekk, linje 5. Altså i Groruddalens nedre del, der Vollebekk i mange år var forbundet med industri og næringsvirksomhet. I dag, som juryen skriver, «en bydel i transformasjon». Noe som betyr nye boliger og servicetilbud, nye byrom, nye beboere. Og altså et torg. Fastsatt i reguleringsplanen. En stor, åpen plass – som jo er den enkle definisjonen på et torg. Så hva gjør en utbygger og dens arkitekt med 2300 utleverte – og tomme – kvadratmeter? En god begynnelse var å stille spørsmål.

Brukerprosess

- Vi startet en brukerprosess. Vi koplet inn en barneskoleklasse, elever på videregående, lokale beboere og representanter fra Vollebekk Fabrikker, et midlertidig byutviklingsprosjekt for lokale start-up-bedrifter. Til sammen ble det rundt 50-60 mennesker. Og vi fikk en masse innspill om hva de ønsket på et torg, forteller Martin Arentz-Hansen, han har vært OBOS’ prosjektleder. Idéene ble først samlet i fem ulike konsepter, etter en workshop ble to forslag presentert for Bymiljøetaten (BYM), det er BYM som etter hvert skal overta ansvaret for torget.

- Vi kan vel si at torget er blitt litt til underveis, ikke minst fordi vi måtte tenke nytt om dette med gjenbruk av materialer, sier Arentz-Hansen.

Gjenbruk

Et sentralt element på Vollebekk torg er nemlig gjenbruk. I dag et honnørord, nesten vanskelig å komme utenom i nye byggeprosjekter. Men i 2019, da den første planleggingen av torget startet, var gjenbruk ingen selvfølge. I hvert fall var det ikke lett å få tak i gjenbruksmateriale. Svaret ble en del leting. Og granitten, som billig og enkelt kunne ha vært bestilt fra Kina eller India, kom til slutt fra åtte ulike steder på Østlandet. Benkene er laget av gamle stillaslemmer. Og noen av gangveiene består av gamle takstein – som er satt på høykant og presset ned i underlaget av knust gjenbrukt fasadetegl. Et bord har alabast-flate hentet fra overlysetasjen på Nasjonalmuseet, det andre er laget av støpt plast fra engangsbestikk. Begge bordene har integrert lys – effektfullt når mørket faller på. For å nevne noe.

– Gjenbruk ble som et mantra gjennom hele prosessen, sier Arentz-Hansen i OBOS. Et annet viktig element er vannet. Torget har fått en stor dam – en mini våtmarksbiotop. Som samtidig er et fordrøyningsbasseng, altså egnet til å ta vare på overflatevannet og forsinke det ved sterk nedbør. En rekke grønne planter er plassert langs kantene og nedi dammen, og nedtrappede kanter og plattformer gjør dammen egnet som utforskningsområde særlig for småtasser.

For hvem?

– Vi stilte oss jo spørsmålet om hvem vi ville tegne torget for. Ønsket vi kaféliv – eller aktiviteter, sosial interaksjon, en møteplass preget av grønn omstilling? Alt i alt tror vi at vi har vi fått til noe folk liker. Samtidig er det et slags utstillingsvindu, det handler om involvering, gjenbruk, et sted folk kan sitte sammen eller alene uavhengig av gjøremål, sier landskapsarkitekt Conn.

Mer i vente

Om det er blitt et dyrt torg? Nei, ikke spesielt. Leting etter de rette elementene og materialene tok som nevnt tid, men om budsjettet sier prosjektlederen at «vi har klart oss rimelig greit». Viktig «sparing» har dessuten skjedd ved redusert utslipp av CO2 – altså med gjenbruk.

Landskapsarkitekt Conn ser på torget som «lag på lag med storytelling». Og den fortellingen er slett ikke slutt. Dagens plankegjerde mot nordvest skal etter hvert forsvinne, og her skal det bli mer torg. En tredjedel av arealet gjenstår å realisere – det vil skje i forbindelse med siste byggetrinn, altså når de resterende byggene rundt torget kommer på plass. Kanskje blir det en hage med spiselige vekster – som et motstykke til dammen. Dagens torg lover uansett godt for fortsettelsen.

Fire på torget

Aleksander Rieksts

– Jeg jobber på bakeriet Håndbakt på torvet, og jeg ser daglig at plassen er fin for dem som bor her. I helgene er det fullt av folk, og særlig i pent vær. Folk trener også her, de bruker apparatene. Jeg er glad for gjenbruken av materialer, det bør være så mye som mulig av det. Mange unge familier bor i området, det er mange barnevogner og aktiviteter her.

Ida Olsen

Torget er blitt fint. Litt ruglete å gå her med barnevogn, men heldigvis liker min 3 måneder gamle baby bevegelsene!