– Vi får nesten 40 000 henvendelser i året

Hvordan får jeg tak i tegninger av boligen min?

Du kan finne tegninger av boligen din i vår digitale innsynsløsning Saksinnsyn. I Oslo har alle byggesaker tilbake til 1800-tallet blitt digitalisert.

Hvordan finner jeg ut hvilke vegger i boligen min som er bærende?

Det er ikke et krav i byggesak å vise hvilke vegger som er bærende. Dette er derfor sjeldent markert på plantegningene. Er du i tvil om en vegg er bærende, må du ofte kontakte fagfolk som kan tolke tegningene eller vurdere konstruksjonen på stedet.

Kan jeg felle trær på eiendommen min?

Det kommer an på hvilken reguleringsplan som gjelder for eiendommen din. Noen planer tillater ikke felling av større trær. Du kan sjekke hvilken plan som gjelder for din eiendom, på vår digitale karttjeneste Planinnsyn under "Reguleringsplaner". Hvis en plan med juridisk vern av trær gjelder for eiendommen du ønsker å felle et tre på, må du søke om dispensasjon fra bestemmelsen om bevaring i reguleringsplanen. Definisjonen av større trær er trær med stammeomkrets på mer enn 90 cm målt én meter over bakken.

Hvordan finner jeg ut om loftet eller kjelleren min er godkjent til varig opphold?

Du må se på godkjente plantegninger av boligen din på Saksinnsyn for å se om loftet eller kjelleren din er godkjent til varig opphold. Dersom rommene heter stue, soverom, kjøkken, bad eller gang, er de som regel godkjent til varig opphold. Rommene må oppfylle kravene i teknisk forskrift (TEK 17). Hvis rommene heter for eksempel bod, fyrrom, rullerom eller vaskerom, regnes de som tilleggsdeler fordi de er ikke egnet som oppholdsrom, og er ikke godkjent til varig opphold.

Hvordan søker jeg om bruksendring?

Dersom du ønsker å bruke deler av boligen din til noe annet enn det er godkjent til, for eksempel gjøre om kjellerbod til soverom, må du søke om bruksendring. Du kan ofte søke om dette selv, dersom endringen er innenfor samme branncelle, og det ikke skal gjøres inngrep i bærende konstruksjoner og du ikke oppretter en ny separat boenhet. Du må sjekke at rommene oppfyller tekniske krav. Det vil si at det er rømningsvei, nok lys, tilstrekkelig takhøyde, isolasjon og så videre. Til søknaden må du lage et følgebrev, og legge ved sist godkjente tegninger og nye plantegninger. Les mer om dette på vår side "Slik sender du byggesøknad på egen hånd".

Kan jeg bytte vinduer eller sette opp markise uten å søke om det?

Bytte av vinduer eller oppsetting av markiser regnes som fasadeendringer. Fasadeendringer kan i noen tilfeller unntas søknadsplikt. Dersom de nye vinduene eller markisene fører til at bygningens utseende endres vesentlig, må det søkes om tillatelse fra kommunen. Du kan sende inn en e-post på postmottak@pbe.oslo.kommune.no for å få vurdert om du må søke.

Hva gjør jeg når det ikke finnes ferdigattest på huset mitt?

En ferdigattest bekrefter at byggearbeidene er ferdigstilt og er den endelige godkjenningen av byggesaken. Noen ganger er det av ulike grunner ikke søkt om ferdigattest. Dersom saken er fra etter 1998 og det er gitt midlertidig brukstillatelse, er det mulig å søke om ferdigattest i ettertid.

Hvor høyt gjerde kan jeg sette opp uten å søke?

Du kan sette opp et åpent og luftig gjerde som er opp til 1,5 meter høyt på grensen til regulert vei. Dette kan være et plankegjerde, stakittgjerde eller andre typer rekkverk med enkel, åpen konstruksjon. Det skal være lett å se gjennom gjerdet. Dersom du vil sette opp et tett gjerde eller en støyskjerm mot veien, må du søke om dette. Et åpent og luftig gjerde i nabogrensen er ikke omfattet av plan- og bygningsloven. Et tett gjerde følger derimot bestemmelsene om levegg, og kan være søknadspliktig. Det må søkes ved hjelp av fagfolk, de bruker den digitale søknadsportalen vår.

Hvordan regner jeg ut utnyttelsesgraden (BYA) på eiendommen min?

Utnyttelsesgraden (BYA) sier noe om hvor mye du har lov til å bygge på tomten din. BYA er fotavtrykket til all bebyggelse over 0,5 meter fra bakken pluss nødvendig parkeringsareal.

For å finne %-BYA for tomten din, må du dele bebygd areal med tomtestørrelsen og gange med 100. Tomtestørrelsen er det arealet på eiendommen i reguleringsplanen som er avsatt til byggeområde for bolig. Dersom noe av tomten er regulert til vei for eksempel, må du trekke fra dette arealet. For noen tomter skal utnyttelsesgraden beregnes annerledes (U-grad). Du kan lese mer i veilederen "Grad av utnytting" her.

Hvordan går jeg frem for å få satt opp solcelleanlegg på taket mitt?

Installering av solcelleanlegg på eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, for eksempel på tak eller vegg på enebolig, med god avstand til naboeiendommen, vil i mange tilfeller være en enkel installasjon som du ikke trenger å søke om. Dersom huset ditt er verneverdig, del av et enhetlig felt eller anlegget skal forsyne flere boenheter må du ofte søke. Du kan bruke vår digitale solcelleveileder for å finne ut hva som gjelder for ditt tilfelle.

Kan jeg sette opp en bod, drivhus eller garasje på tomten min?

Boder, drivhus og garasjer regnes som mindre frittliggende bygg som ikke er til beboelse. Det er i mange tilfeller mulig å sette opp slike bygg uten å søke om det dersom de er under 50 m2 store, under 3 meter høyde i gesims og 4 meter i mønehøyde, plassert minst 1 meter fra nabogrensen, i god avstand til vei og i tråd med tillatt utnyttelse i reguleringsplanen på tomten din. Du kan bruke vår digitale tjeneste "Må du sende byggesøknad?" for å finne ut om det er mulig i akkurat ditt tilfelle.

Hva gjør jeg hvis jeg tror naboen min bygger ulovlig?

I første omgang anbefaler vi at du tar en prat med naboen din for å høre hva slags prosjekt de holder på med, og gir de muligheten til å søke dersom de har satt i gang ulovlig. Du kan se om naboen har søkt til oss ved å søke opp eiendommen på Saksinnsyn og se under "byggesaker".

Noen tiltak kan også være unntatt søknadsplikt, det kan du sjekke i vår tjeneste "Må du sende byggesøknad?" eller se i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1. Dersom naboen har satt i gang med ulovlig byggearbeid og du ikke når frem i dialog, kan du melde det inn til oss skriftlig på postmottak@pbe.oslo.kommune.no. Vi prioriterer saker med fare for liv, helse og miljø.

Hvor finner jeg kart og regulering over eiendommen min?

Du finner en oversikt over gjeldende kart og regulering i vår digitale karttjeneste Planinnsyn, eller gjennom tjenesten "Hva gjelder for eiendommen". Byggesakskart kan bestilles på byggesak.com.

Hvor stort tilbygg kan jeg bygge uten å søke om det?

Du kan sette opp et tilbygg på 15 m2 uten å søke så lenge det er maks to etasjer, plasseres minst 4 meter fra nabogrensen og ikke inneholder en egen boenhet. Tilbygget må også være i tråd med reguleringsplanen på eiendommen din og plasseres i tilstrekkelig avstand til vei og jernbane-, trikke- eller t-banespor. Les mer på våre nettsider.

Må jeg varsle naboene mine hvis jeg skal bygge noe?

Du må varsle naboene dine dersom de blir berørt av byggeprosjektet ditt. Dersom du mener de ikke blir berørt, for eksempel ved innvendige bruksendringer, kan du be om unntak fra nabovarslingsplikten. Du kan bruke vår digitale nabovarslingstjeneste

Hva gjør jeg hvis jeg mottar et nabovarsel selv?

Hvis du mottar et nabovarsel selv, betyr det at en av naboene dine skal bygge noe. Du kan komme med dine kommentarer skriftlig innen 2 uker etter at du har mottatt varselet. Disse kommentarene og eventuelle tilsvar fra naboen/søker skal legges ved byggesøknaden når den sendes inn til oss.

Jeg ønsker å seksjonere eiendommen min. Hvordan går jeg fram?

Seksjonering er å dele opp én eller flere bygninger i eierseksjoner, slik at flere kan eie hver sin del av bygningsmassen på eiendommen. For å gjøre dette må du fylle ut, signere og sende inn en seksjoneringssøknad. Du kan søke om seksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke. Søknaden skal sendes til oss. Les mer om hva slags dokumentasjon du må sende inn på våre hjemmesider.

Hvor lang behandlingstid har saken min?

Saksbehandlingstiden er tre uker for de enkle tiltakene og tolv uker for mer omfattende saker. Dette gjelder fra når saken er komplett, det vil si at all nødvendig dokumentasjon er sendt til oss. Her kan du lese mer om saksbehandlingstidene.

Hvordan finner jeg bolignummeret til leiligheten min?
Når flere boliger deler samme adresse, får de egne bolignumre (bruksenhetsnumre). Bolignummeret er en del av boligens offisielle adresse, og beskriver hvor boligen er plassert i bygningen. Bolignummeret består av én bokstav og fire tall. Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre. I Oslo tar man utgangspunkt i at man står utenfor ytterdøren eller hovedinngangen til blokken når man bestemmer nummereringen for hver enkelt leilighet.

Bolignummer "H0203" betyr for eksempel at boligen ligger i andre etasje, og er den tredje boligen i etasjen fra venstre (sett fra hovedinngangen/oppgangen).

Nummeret skal være festet på eller ved inngangsdøren, men det er ikke alltid det gjør det. Hvis du trenger hjelp til å finne riktig bolignummer, kan du ta kontakt med Plan- og bygningsetaten på bolignummer@pbe.oslo.kommune.no eller ringe veiledningstelefonen på 23 49 10 00.

Jeg mener det er registrert feil areal på boligen min i matrikkelen (Norges offisielle eiendomsregister). Hvordan kan jeg få rettet dette?
Hvis opplysningene i matrikkelen avviker fra godkjente byggesaker, kan du som eier kreve retting i tråd med det som er blitt godkjent i byggesak. Beskriv det du mener bør rettes så godt du kan. Vi har et digitalt kontaktskjema du kan benytte på våre hjemmesider. Merk meldingen med "Krav om retting av matrikkelen"