Byplan

Bedre medvirkning? Ja takk!

Alle ønsker medvirkning i Oslos byutvikling. Nå jobber kommunen med en egen handlingsplan for medvirkning, og bak Slottet forsøker en privat utbygger å gå nye veier.

– Vi i Plan- og bygningsetaten ønsker å bli bedre på medvirkning. Samtidig ser vi at vi trenger en god diskusjon på hva som utgjør god medvirkning i byutvikling. Hva trenger vi for å ta gode beslutninger? Hva trenger innbyggerne for å få en god by?

Hanne Marte Furset er medvirkningskoordinator i Plan- og bygningsetaten.
Hanne Marte Furset er medvirknings-koordinator i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Rolf Sandnes

Hun har fått en spennende og kompleks oppgave, Hanne Marte Furset. Som medvirkningskoordinator i Plan- og bygningsetaten jobber hun nå med en «Handlingsplan for medvirkning». En plan som altså skal gjøre Plan- og bygningsetaten bedre – og hvordan kan de samtidig oppmuntre private utbyggere til også å strekke seg lenger?

Hvordan kan byutvikling formidles slik at den skaper positivt engasjement og god allmennkunnskap? Og klarer vi å bli enige om hva som er for lite og hva som er nok medvirkning?

Når Plan- og bygningsetaten nå satser på medvirkning, faller dette godt sammen med både et politisk og et folkelig ønske. Politikerne ønsker å gjøre Oslo til en foregangskommune, og Plan- og bygningsetaten har en visjon om mer omfattende formidling, om gode verktøy og metoder som kan gjøre det enklere å involvere innbyggerne. For byen vokser og forandrer seg. Nye planer lanseres. Store, små, komplekse, enklere utbygginger – men et fellestrekk er at de berører noen. Beboere, naboer, brukere.

Parkveien 27-31 har bebyggelse fra ulike epoker og noen bygg er fredet. I dag er det bl.a. hotell, restaurant, kafé og treningssenter her.
Parkveien 27-31 har bebyggelse fra ulike epoker og noen bygg er fredet. I dag er det bl.a. hotell, restaurant, kafé og treningssenter her.
Foto: Aspelin Ramm

Spesielt område

De er klar over at de beveger seg inn i et spesielt område, utbyggerne som nå ønsker å «oppgradere og transformere» en del av kvartalet langs Parkveien, altså rett bak Slottet og Slottsparken. Utbyggerne, Aspelin Ramm Eiendom og Bertel O. Steen Eiendom, kaller selv Parkveien 27-31, Uranienborgveien 5 og deler av tilstøtende eiendommer for en «særdeles sentral og viktig» del av Oslo sentrum. Byantikvaren har anført at området «har høy nasjonal verneverdi både som enkeltbygninger og som en del av arkitekt Hans D.F. Linstows slottsplan», og de tre villaeiendommene her er fredet. I dette følsomme terrenget har utbygger bestemt seg for å gjennomføre en uvanlig prosess for medvirkning.

– Vi har som regel i våre prosjekter såkalte parallelloppdrag, altså at flere arkitekter leverer forslag før vi avgjør hva vi vil satse på. Men denne gangen åpner vi prosessen opp på en for oss ny måte: Før vi bestemmer oss, tar vi en ekstra runde. Vi ber naboer og berørte, velforening, historielag m.fl. om synspunkter på de fem forslagene vi har fått, sier Sverre Landmark, direktør Samfunn og plan i Aspelin Ramm Eiendom.

«Vi inviterer dere til et litt annerledes parallelloppdrag - for en av byens mest spennende tomter».

Slik lød det da utbyggerne Aspelin Ramm Eiendom og Bertel O. Steen Eiendom ba de fem arkitektkontorene Haptic, Jarmund Vigsnæs, Lund Hagem, Oslo.Works og Reiulf Ramstad om «å dele sine innledende skisser og idéer» for området Parkveien 27-31. Disse skissene/idéene ble presentert på et åpent møte i oktober der folk fikk stille spørsmål og komme med sine reaksjoner. Innspillene fra publikum vil være en del av beslutningsgrunnlaget når utbyggernes evalueringsgruppe skal avgjøre videre utvikling av planområdet og hvilket av arkitektfirmaene som vil få oppdraget.

Her kan du se arkitektenes presentasjoner.

Mange vil delta

Så i begynnelsen av oktober var det «stinn brakke» på Espresso House i Parkveien. Rundt hundre mennesker hadde møtt fram for å bli informert om de fem alternative plangrepene. De fem arkitektfirmaene presenterte selv sine forslag, og på forhånd var det satt opp en utstilling på kaféens uteservering.

– Arkitekter som ellers er scenevante overfor byggherrer, møtte nå et helt annet publikum. Det var en ny erfaring, en helt annen oppgave, og noe de etterpå kalte både lærerikt og positivt. Alle fremmøtte kunne kommentere forslagene, og noen fikk mer respons enn andre. Vi får noe ekstra ut av slik prosess, sier Sverre Landmark. Utbyggernes evalueringsgruppe, som også var til stede, skal nå vurdere hvilke forslag det bør arbeides videre med.


Vi applauderer initiativ av denne typen.

Hanne Marte Furset, medvirkningskoordinator i Plan- og bygningsetaten.

Den uvanlige framgangsmåten skaper kommunal begeistring:

– Vi applauderer initiativ av denne typen. Her tar utbyggere ansvar for å gi god informasjon og skaper rom der folk kan stille sine egne spørsmål og ta eierskap til prosessen, sier medvirkningskoordinator Hanne Marte Furset. Hun peker på at private utbyggere står for rundt 70 prosent av prosjektene i Oslo – og at mange gjerne kan informere og inkludere berørte parter bedre enn i dag.

– Vi skal påse at de gjør jobben slik de er pålagt i plan- og bygningsloven. Men vi kan ikke pålegge dem å avholde f.eks. workshops og andre utadrettede tiltak. Vi kan i dag bare anbefale grundigere prosesser og håpe at utbyggerne følger opp, sier Furset.

Haptic er et av de fem arkitektkontorene som har kommet med forslag. Her er en skisse av deres løsning.
Haptic er et av de fem arkitektkontorene som har kommet med forslag. Her er en skisse av deres løsning.
Ill: Haptic Architects

Visualisere

– Hvordan vil folk merke en ny handlingsplan for medvirkning, altså når og hvis den blir vedtatt?

– I første runde blir det kanskje mest merkbart ved at vi ønsker å visualisere bedre hva som er alternativene og mulighetene i ulike områder. Vi vil bevege oss opp fra flate kart og til modeller, gjerne ved å ta i bruk AR (Augmented Reality) eller VR (Virtual Reality). Bystyret har vedtatt bruk av VR. Dette er ganske nye verktøy i byutviklingen, og en er ikke kommet like langt som i spillverdenen. Men vi har som mål å være frempå, og vi vil lære fra andre byer som satser på dette, sier Furset.

Videre ønsker Plan- og bygningsetaten og kommunen å formidle bedre og tydeligere hvorfor en byutvikling bør skje.

– Vi etterstreber en bedre og jevnere dialog, vi vil gi folk klare muligheter for relevante innspill – til rett tid. Noen reagerer ikke før gravemaskinen står utenfor, andre kjenner systemet bedre og er aktive medvirkere. Samtidig må vi forklare etatens rolle og handlingsrom. Det er lett å forveksle medvirkning og medbestemmelse, og etatens ansvar er å legge til rette for medvirkning underveis i planprosessen. Innen by- og områdeutvikling er det i siste instans alltid opp til politikerne å bestemme hva som skal bli gjort, vi bor jo i et representativt demokrati, sier Hanne Marte Furset.

Reiulf Ramstad arkitekter
Reiulf Ramstad arkitekters forslag til bygg.
Ill: Reiulf Ramstad arkitekter

Inviterer til samarbeid

Bak Slottet, i Parkveien/Uranienborgveien, vil det – etter forhåpentligvis mange og gode innspill - til slutt altså være politikerne i bystyret som vedtar hva utbyggerne får lov til. Et viktig innslag på veien dit vil være Byantikvarens arbeid og innstilling. Byantikvaren har fått i oppdrag (av byrådet, ved avdelingen for byutvikling) å utarbeide en helhetlig reguleringsplan for kvartalet, og utbyggernes videre planarbeid vil også inngå i denne. For å forbedre dialogen og samarbeidet har utbyggerne på eget initiativ også invitert Byantikvaren med som observatør i evalueringsgruppen, noe Byantikvaren har takket ja til.

– For oss er det fint å få komme inn tidlig. Det betyr god informasjon og mulighet for å starte en riktig diskusjon basert på kunnskap om de ulike forslagene. Vi er ikke en del av evalueringsgruppen, men får følge prosessen fra sidelinjen, sier Hanne Torkildsen, planansvarlig hos Byantikvaren.

– Vi har begynt med blanke ark, og det er viktig for oss å åpne opp. Vi ønsker å forsøke en annerledes prosess, sier Sverre Landmark i Aspelin Ramm Eiendom.

BLOMSTER FOR MEDVIRKNING: Professor Oddrun Sæter med buketten hun fikk etter sitt innlegg om brukermedvirkning i planprosesser under Byutviklingskonferansen på Rådhuset.

Medvirkning – nødvendig når byen bygges!

Hvordan kan brukerinteresser best ivaretas i en bymessig utvikling av byen?

Medvirkning Speedate i Rådhuset

Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling

– Folks lokalkunnskap er nøkkelen politikerne trenger til å ta gode avgjørelser, sier Hanna E. Marcussen.

Arne Baumann i Obos og Andreas Vaa Bermann i PBE

Flere stemmer – bedre by

Planprosesser skal ikke skje i lukkede rom. Beboere, naboer, berørte, folk med gode idéer, alle bør de involveres. Nå kommer en «dytt» for økt medvirkning.



Publisert: 07. November 2018

Les også disse sakene