– Trygghet og kriminalitetsforebygging må være førende i byutviklingen
Kriminalitet er som vann. Den finner de enkleste veiene. Så innlysende, men samtidig så sammensatt er det å bygge trygge byrom i Oslo.
Politiinspektør Christina T. Rooth snakket tydelig tale da hun møtte barnas representanter og SaLTo-koordinatorer fra bydelene til seminar hos Plan- og bygningsetaten i desember. Trygghet og kriminalitetsforebygging må være førende i byutviklingen.
– Vi ser en sammenheng mellom hvor kriminalitet skjer og hvordan byrom utformes. Samtidig vet vi at kravet om å ta forebyggende hensyn i planprosesser ofte blir glemt, sa Rooth til de fremmøtte.
Sammen med Leo Rygnestad fra bydel Gamle Oslo og prosjektarkitekt Ingvild Ofstad i Plan- og bygningsetaten delte hun kloke tanker om hva som skaper trygge byrom og hvordan man kan unngå å legge til rette for kriminalitet i planprosesser.
– De er tre forutsetninger som skal til for at en kriminell handling skal begås: en motivert kriminell, et passende offer, marked eller objekt og et egnet åsted. Hvis vi kan gjøre noe med bare én av disse faktorene, vil lovbruddet kunne forebygges, sier Rooth.

Foto: Stig Fiksdal
– Vaterland tikker av på alle kriterier
Oslopolitiet har involvert seg aktivt i byutviklingen i år, med hovedfokus på problemområder på østkanten. I sentrum er det særlig ett strøk som skiller seg ut:
– Vaterland tikker av på alle kriteriene for et område som er egnet for kriminalitet, forteller Rooth.
Her er det skittent, forfallent, mørkt, muligheter for uforstyrret «arbeid», folketomme områder og flust av fluktveier som skaper vanskelige forhold for politiet og utrygge forhold for de som ferdes i området. De siste årene har kommunen testet flere midlertidige løsninger som inkluderer og inviterer til hverdagsmøter.
Vi ser en sammenheng mellom hvor kriminalitet skjer og hvordan byrom utformes.
Rooth mener et effektivt tiltak for å forebygge kriminalitet i områder som dette er å lage gode og permanente møteplasser, men hun peker på en utfordring: Det er dyrt å leie uteområder i sentrum.
– En mulig løsning kunne vært at kommunen leier ut uterommene gratis i de områdene det i dag er utfordringer. Så kan man heller innføre markedspris når man har oppnådd en positiv endring som gir et næringsgrunnlag for de som ønsker å drifte disse områdene.

Foto: Kine C. Maters Tóth
– Når det lukter vondt og er skittent føler vi oss mindre trygge
De siste syv årene har det blitt gjennomført mange tiltak for å skape gode byrom i Gamle Oslo. Områdeløft Grønland og Tøyen skal bidra til at bydelen oppleves som trygg og inkluderende for barn, ungdom og voksne – med attraktive møteplasser både ute og inne.
Leo Rygnestad er samfunnsutvikler i bydelen og jobber med byutvikling rundt Oslo S og Grønland. Han beskriver Grønland som en sentrumsbydel med mange positive kvaliteter, men også sammensatte utfordringer.
– Den sentrale beliggenheten fører til at folk kommer utenfra for å drive kriminalitet. Samtidig er det mange ulike grupper som ønsker å buke byrommene i sentrum. Det fører ofte til friksjon, sier han.
Eksempler på dette er konflikter mellom familier og rusmiljøene, næringslivet og rusmiljøene samt lokalsamfunnet og næringslivet og bylivet.
Rygnestad legger heller ikke skjul på at dårlige løsninger i byutviklingen forsterker konfliktene, samtidig som dårlig planlagte byrom og mangelfull drift skaper utrygge områder.

Foto: Kine C. Maters Tóth
Slik jobber bydelen med å skape trygge byrom
Rygnestad mener det er avgjørende å jobbe med både fysiske og sosiale faktorer for å forebygge kriminalitet. Han forteller at bydelen jobber aktivt for å skape trygge byrom, blant annet ved å gi innspill til utforming av bygg og uteområder. De jobber også med aktivisering og programmering av byrom, gjerne i samarbeid med frivilligheten.

Foto: Ida Rydeng / Oslo kommune
Men det skal mer til for å lykkes på lang sikt.
– Tidlig dialog mellom involverte aktører, og riktig medvirkning til riktig tid, er viktig for utvikling av byrom som oppleves som trygge. Lokalkunnskap, lokale nettverk og den lokale følelsen av eierskap til byrommene er bydelens viktigste virkemiddel for å skape trygge og fungerende byrom, sier Rygnestad.

Foto: Kine C. Maters Tóth.
Kartlegger det åpne rusmiljøet i sentrum
De åpne rusmiljøene i Oslo har vært drevet fra sted til sted i mer enn førti år, og i krysningen mellom Storgata og Brugata ligger den største åpne markedsplassen for kjøp og salg av illegale rusmidler. En markedsplass som tilsynelatende også fungerer som sosial møteplass. I samme gata ligger også noen av de viktigste hjelpetiltakene, som Prindsens mottakssenter – Oslos eneste sprøyterom.
Selv etter den omfattende oppgraderingen av Storgata i 2021, oppleves området fremdeles som utrygt og lite attraktivt.
«Mangelen på sikkerhet og synlighet under arkaden gjør det vanskelig for næringslivet å tiltrekke seg leietakere og besøkende. Næringslokaler står tomme fordi og flere aktører unngår området på grunn av miljøet og de skjermede inngangene.»
Dette var et av argumentene i en byggesøknad om å glasse inn arkaden, men som ble avslått av Plan- og bygningsetaten i februar 2024.
– Vi forstår at situasjonen er utfordrende for grunneiere og leietakere. Samtidig mener vi at tiltak som går ut på å bygge inn et allment tilgjengelig areal er forenkling av en kompleks problematikk. Vi trenger bedre kjennskap til rusmiljøene for å håndtere situasjonen helhetlig, sier Ingvild Ofstad, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Foto: Kine C. Maters Tóth.
Inkluderer rusmiljøet i medvirkningen
Prosjekt Bykuben i Plan- og bygningsetaten har nå tatt ansvar for å spørre rusmiljøene hva de mener skal til for å forbedre situasjonen i de mest belastede sentrumsområdene. To kunnskapsrike landskapsarkitekter, Mikael Oscar Loum Johansen og Iris Røise Aasebø, står for arbeidet, i samarbeid med Bykuben.
– Disse menneskene blir sjelden hørt i tradisjonelle medvirkningsprosesser. Det er utsatte og sårbare stemmer man sjelden får tak i som man må gjøre en ekstra innsats i å nå ut til, sier Ofstad.
Den noe utradisjonelle kartleggingen ble også gjennomført i "motsatt rekkefølge". I første fase ble de stille stemmene i miljøet kartlagt – før politikere, næringsdrivende og andre sterke stemmer senere skal få ordet.
– Vi kom i kontakt med nærmere 35 personer og sitter igjen med viktig innsikt. Nå vet vi blant annet at mange i rusmiljøene ville fortsatt å komme til sentrum, av andre grunner enn kjøp, salg og hjelpetiltak. Betydningen av å møte venner, og nyte den bynære naturen langs Akerselva er like viktig, slik som alle andre mennesker har behov på og rett til.

Foto: Mikael Oscar Loum Johansen, Magasinet KOTE.
Kartleggingen ble gjennomført i Storgata, på Fyrlyset i Urtegata, på Vaterland ved Olafiagangen og på Huset på Torshov.

Se planene for Oslo S i 3D
Hvordan vil det se ut rundt Oslo S i tiden som kommer? Kartfortellinger er et nytt verktøy som formidler kompleks informasjon om nærområder, lokalmiljøer og kommunen på en enkel og visuell måte.

Fra Romsås til Rådhuset: Stedsidentiteter i Oslo
Don Martin var det største trekkplasteret da Plan- og bygningsetaten holdt seminar om stedsidentiteter i Oslo. Her kan du lese mer og se alt sammen i opptak.

– Vi skal skape en sosial og inkluderende by
Prosjektet Levende gater legger til rette for aktiviteter som byttemarked, gatefest, dugnad og lek.
Publisert: 09. Januar 2025